Tekst: Frank A. Jenssen. Fra boka “Mitt Lofoten“
Magisk var det, og magisk er det, at skreien hver vinter kommer den lange veien fra Barentshavet til Lofoten for å gyte. Opp langs kysten av Finnmark og Troms, forbi Senja og Vesterålen og inn over de grunne havområdene langs Lofotveggen. Der har den gjennom historien latt seg fange fra små båter og med enkelt redskap – et snøre med krok. Et snøre som ikke bare fisken, men hele nasjonen i alle år har dinglet i.
Så var det i Lofoten det skjedde. På det meste var deltagelsen på over 30 000 personer. I dag kommer det hver vinter mellom 2500 og 4500 fiskere til Lofoten. Nå som før med håp om å gjøre seg en god lott.
“De som mestrer havet. Et eget folkeferd. Uredd, og åpen for det fremmede. Taletrengt og slagferdig inn til kunst.
Utror
Utroret er timen da fiskerne har lov til å sette kursen mot feltet. Fra gammelt av har det under Lofotfisket vært klokka seks om morgenen. Fiskerne går ut til ei linje strukket mellom et mé på land og et mé i holmen. Nøyaktig klokka seks gir alle full hendel, i håp om å komme først ut til garn eller linebruket. Den som kommer først unngår at andre drar inn ens eget bruk. Det er lettere å arbeide, og man kommer først inn til fiskebruket for å levere.
“Gode fiskeplasser som har sine navn fra allers tid: Jørpa, Juledagen, Oppsigsskallan, Svellingsflaket, Ribban og Flæsbotten. Dikterkunst basert på generasjoners kunnskap, erfaring og drømmer.
Foto og tekst hentet fra “Mitt Lofoten” av Frank. A. Jenssen.
Boka kan kjøpes her.
