Tekst: Frank A. Jenssen. Fra boka “Mitt Lofoten“
Byen Vågar, flertallsformen av våg, som betyr havn, oppstod ved Kabelvåg i Lofoten rundt 1000-tallet og hadde sin storhetstid fram til 1350. Så forsvant den til fordel for dagens Kabelvåg.
Hvor stor var denne byen? Hvordan fungerte den? Var det i det hele tatt en by, eller bare et kjøpstevne?
Det fins mange skriftlige kilder som bevitner at Vågar var av stor betydning. Fram til 1282 hadde Vågar sin egen lovbok. Da ble den erstattet av Magnus Lagabøtes lov. Vågaboka er aldri blitt funnet, vi vet bare at den har eksistert.
Vi vet også med sikkerhet at byen fra 1300-tallet taper sin posisjon. Det går fram av et brev skrevet av en bekymret kong Olav IV, datert 1384:
“Vi og vårt råd, både biskoper, riddere og flere andre både lærde og leke, kan i sannhet godt merke at våre kjøpesteder Bergen, Trondheim og Vågan forderves og ødelegges fordi sjøfarende menn her hos dere ikke seiler med sine handelsvarer til de kjøpestevner som har vært fra gammelt”.
Vågar sidestilles altså med Bergen og Trondheim, noe som nok en gang bekrefter Lofotens og Lofotfiskets betydning for nasjonen.
I 1313 var Lofotfisket blitt så viktig at det i en forordning fra kong Håkon V, ble bestemt at alle søksmål i Hålogaland (nord for Namdalen og sør for Lyngen) skulle hvile under skreifisket mellom 2. februar og 25. mars. Med andre ord; Lofotfisket var ifølge sentrale myndigheter for viktig til at folk skulle kaste bort tid på krangel og uenigheter.
Kilde:
Innhold hentet fra “Mitt Lofoten” av Frank. A. Jenssen.
Boka kan kjøpes her.
