Fiskeslag i Lofoten
Dette er de vanligste fiskeslagene du finner i Lofoten.
Torsk / Skrei
Torsk er både en pelagisk fisk og bunnfisk. Den kan bli opp til 55 kg og 180 cm lang. To av de mest vanligste torsketypene i Lofoten er vanlig kysttorsk og skrei.
Kysttorsken kan fiskes året rundt i Lofoten, men fiskesesongen når høydepunktet når Skreien fra Barentshavet kommer til Lofoten for å gyte mellom februar og april. 40% av skreien som kommer ned langs kysten av Norge gyter i Lofoten.
Skreien er en viktig ressurs for Lofoten og ikke minst Norge generelt. Skreien regnes for å være Norges eldste og kanskje viktigste eksportvare gjennom tidene. Hvert år arrangeres det VM I Skreifiske i Svolvær. I løpet av en helg i mars eller april konkurreres det da om å fiske den største skreien.
Navnet skrei kommer fra norrøn mytologi og ordet ”skreið” som betyr å vandre.
Sei
Sei er en fisk i torskefamilien. En sei kan bli opp til 120 cm lang, og kan veie rundt 20 kg på sitt tyngste. Seien er en type fisk som holder seg samlet i stimer.
Seien liker seg best i vann som har en høyere konsentrasjon av salt enn det de andre artene i torskefamilien foretrekker. Helt nord i Atlanterhavet, via Barentshavet og langs hele kysten av Norge er eksempler på hvor det befinner seg mye sei.
Seien har for vane å gyte i store antall utenfor Vestlandet, Nord i Nordsjøen og rundt Shetland, Færøyene og Island. Gytesesongen til Sei er rundt februar/mars måned.
Steinbit
Steinbiten tilhører piggfinnefisker, som er den største fiskefamilien. Steinbiten gjenkjennes for sin brede, kraftige og store munn, samt sine kraftige tenner og sin seige hud. Langs norskekysten finner vi tre typer Steinbit: Gråsteinbit, Flekksteinbit og Blåsteinbit.
Steinbiten kan bli 130 cm lang og veie 20 kilo. Steinbiten gyter vanligvis mellom november og februar. Gytingen foregår vanligvis langs kysten av Nord-Norge og Barentshavet. En gjennomsnittlig Steinbit lever mellom 20 og 25 år.
Brosme
Brosme tilhører brosmefamilien. Brosme er vanligvis rundt 70 cm lang og veier rundt 3 kg, men de kan bli hele 130 cm og 20 kg. Brosmen liker seg på havets dyp mellom 200 og 500 meter ned.
Brosmen er utbredt på begge sider av Nord-atlanteren. Langs kysten nord i USA og videre opp langs Canada, via Grønland, De britiske øyer og opp til Barentshavet finnes det rikelig med Brosme.
Man finner også mye Brosme langs Norskekysten, helt ned til nordkysten av Danmark. Brosmen gyter vanligvis i perioden april til august. Kjente gyteområder for Brosmen er langs sørvestkysten av Norge og rundt Færøyene og Island.
Kveite
Kveite er en benfisk i flyndrefamilien. Kveita har en flat kroppsform og er kjent for sin spesielle hodebygning der begge øynene er plassert på høyre side av hodet. Kveita kan bli opptil 3 meter lang og kan faktisk bli tyngre en 300 kg.
Kveiter opptil 40 kg er mest vanlig til bruk for mat. Kveita befinner seg på mellom 40 og 2000 meters dyp. Fisking av Kveite foregår vanligvis med kveite-vad eller kveite-line. Kveite befinner seg langs hele norskekysten helt ned til Storbritannia, tvers over Atlanteren, via sørkysten av Grønland, langs østkysten av Canada og deler av nord-østkysten av USA.
Rødspette (Flyndre)
Rødspetten er en del av flyndrefamilien. Kjennetegn på fisken kan være den brune og glatte oversiden med de kjente røde ”spettene” som er opphavet til navnet.
De blir i normale omstendigheter rundt 50 cm lange, og veier vanligvis rundt 1 kg. I noen tilfeller kan de bli opp til 1 meter lange, og har også blitt observert med en vekt på rundt 7 kg. Rødspetten holder seg vanligvis på en dybde rundt 250 meter langs hele norskekysten.
Rødspetten finnes langs hele kysten av Europa, med unntak av indre del av Middelhavet.
Hyse
Hyse er en del av torskefamilien. Hysen kan bli opp til 110 cm lang og kan veie rundt 20 kg. Den kan gjenkjennes på sitt store overbitt, den lille skjeggtråden på haken og en flekk under første ryggfinne.
En hyse har vanligvis tre ryggfinner. Hysen oppholder seg på en dybde mellom 40 og 300 meter. Hysen finner man på begge sider av Nord-Atlanteren, i Barentshavet og ut til Island og sørkysten av Grønland.
Sild
Sild er en del av sildefamilien. Den blir opp til 40 cm lang og har en solid kropp med et tettbygd lag med blanke skjell og en stor halefinne. Sild er en stimfisk som lever av plankton og krepsdyr. Sild gyter vanligvis i februar/mars langs store deler av norskekysten.
Etter gytingen vandrer fisken ut til åpent hav, vanligvis rundt Island og Svalbard, for så å returnere tilbake til kysten rundt juli og august. Silden er en av Norges viktigste matfisker.
Makrell
Makrell er en type pelagisk fisk. vanligvis er makrellen rundt 40 cm lang og veier rundt 700 gram. Noen kan bli så lange som 70 cm og rundt 3,5 kg tunge.
Makrellen kjennes igjen på sine svarte striper langs kroppsiden. Makrell er en av de vanligste fiskene i Sør-Norge, Skagerrak og Nordsjøen, både som matfisk, men også for sportsfiske langs kysten.
Lyr
Fisken Lyr tilhører torskefamilien. Lyren kan få en lengde på 130 cm og en tyngde på rundt 10 kg. Den har et kraftig underbitt og har mørke, men tydelige linjer som strekker seg langs sidene av kroppen.
Lyren skiller seg ut fra resten av torskefamilien med en kropp som buer nedover under første ryggfinne. Lyren holder seg mellom havoverflaten og 200 meters dyp, gjerne på hard bunn langs kysten. Lyren er mest utbredt nordøst i Atlanterhavet, men kan fiskes fra nord i Marokko helt opp til Finnmark i Norge og ut til Island.
Lange
Langen har fått navnet etter sin lange og smale kroppsbygning og sin lange skjeggtråd.
Den kan bli opptil 210 cm lang og 45 kg tung, men er vanligvis ikke lengre enn en meter. Langen finnes i farvann nord i Atlanteren, fra Marokko, langs Norskekysten, ut til Island, helt opp til Barentshavet, samt sørkysten av Grønland og kysten av Canada. Langen holder til på dybder mellom 100 og 1000 meter.