Den nordnorske skjæra

Den nordnorske skjæra

Vi ser den så ofte og tenker kanskje ikke tanken - at skjæra er en av våre vakreste fugler.

Det er mye annet positivt å si om den også; skjæra er hos oss også om vinteren og er en særdeles dyktig reirbygger. At den i tillegg har valgt den noe dristige strategi å leve nært mennesket har gitt den mange fordeler i forhold til de fleste andre fuglearter: Bedre tilgang på mat (kake, brød, middagsrester) og beskyttelse mot andre dyr og fugler som frykter mennesket.

Annonse

Den nordnorske skjæra (pica fennorum) - ja, den er faktisk en egen underart - er litt større enn sine artsfrender sørpå (pica pica) og har litt mer hvitt på overgumpen (oversiden av kroppen rett foran halerota).

At skjæra alltid har søkt til mennesker har ført til mange myter, bl.a. at den stjeler sølvtøy og hevner seg på den som prøver å skade den. Stjele sølvtøy gjør den kanskje, men noen hevn er den neppe i stand til å utføre. Skjønt hvem vet.

Hvor mange som fins i Norge er ikke kjent, men det dreier seg sannsynligvis om flere hundre tusen par. Eldste kjente individ ble 16 år, mens gjennomsnittlig levealder anslås til tre år. For fugleinteresserte som driver med ringmerking er skjæra et begredelig objekt, særdeles stasjonær og hjemmekjær som den er. De aller fleste ringmerkete individer er funnet bare få kilometer fra fødestedet.

Det er så, en særdeles trivelig fugl er den uansett. Og som allerede nevnt - den er hos oss også om vinteren.

Foto/ tekst: Frank A. Jenssen

Austre Vågan
Tørrskodd til fjellet Blåtind

Relaterte innlegg