Lofotens historie

Boks-Beret, høvedskvinne på Lofoten

Boks-Beret, høvedskvinne på Lofoten

Boks-Beret var egentlig fra Ballangen, nærmere bestemt fra gården Dybvatn i Ballangsmarka.
I folketellinga for år 1865 er hun registrert med navnet Bereth Johanne Paulsdatter. Boks-Beret ble født på gården Eide i Gullesfjord i Kvæfjord den 12. mars 1794. Hun døde 5. august 1868. Begrepet "Boks-Beret" lever fremdeles i kystkulturen i Nordland og andre steder i landet. Dokker veit ho var baatshøvedsmand og fik sit navn, fordi ho hadde bokser, naar ho rodde lofotfisket. - Den første dama, som gik med bokser, det var no han Bokseberet. Den var i spissen for sin tid i alle ting og der stod respekt utav hendes korpus, for ho var et jern. Ho var punkt og prik. "Dæ va ikje vanskelig før ho Bokseberet aa faa folk me paa baaten tel Lofoten, før ho kunne saa mykje, (her sigtes til troldom) at naar uveiret kom og sjyskavlen ville begrave baaten daa saag ho paa skavlen aa daa la den sæg aa baaten skar over den uten aa faa ein skvætt inn." 

Annonse
​​

Kilde: Dundor-Heikka og flere lappers historier fortalt av dem selv : optegnelser fra Ofoten av Inga Bjørnson (1916) 

Berit Paulsdatter må ha vært en fremragende kvinne. Hun var den "første Dama som gikk i bukser". Og det måtte hun ettersom hun i mange år seilte som høvedskvinne på Lofoten. Det fortelles også at hun for å kunne gjøre sitt fornødne på menns vis, brukte et bukkehorn! Det stod respekt av henne. "Dæ va' ikkje vanskelig for ho Boksberret å få folk mæ' sæg på båten tell Lofoten, førr ho kujnne så mykje (trolldom) at når uvêret kom, og brottsjyen vijlle begrave båten, då såg ho bærre på sjyskavel'n, å då la han sæg, å båten skar over dejnn uten å få ejnn skvætt sjy ijnn!." 

Berit Paulsdatter het hun egentlig. Hun ble født på Kvæfjord-eidet omkring år 1800. Om faren, Paul Amundsen, f. 1741 i Gambogdalen i Sortland, er det blitt fortalt at han var den første som stanset "vandringen mellem fjell og fjord" og at han slo seg ned som nybygger på Kvæfjordeidet. Også Berit oppgav nomadelivet, og etter en omflakkende tilværelse kom hun endelig til Forsåmarken, hvor hun og mannen hennes, Peder Thomasen satte opp en gamme ved Skafossen og begynte å dyrke jord deroppe. Peder Thomasen var fra Jukkasjärvi sogn i Sverige, og det er tvilsomt om han var same. Det blir fortalt at han ernærte seg som snekker og tømmermann. [...] 

Sterk var hun også. Vinteren 1832 var hun på Lofoten, men måtte dra hjem til Efjord før fisket var slutt. Mannskapet protesterte, for de gjorde et ualminnelig godt fiske det året, og prisene lå an til et år med noenlunde fortjeneste. Det nyttet ikke noe - som høvedskvinne var Boksberret suverén. Samroerne hennes hadde bare å lystre, og seil ble satt for hjemferd - en måned før fisket offisielt var slutt. Tidlig om morgenen, den 22. mars, stevnet hun for full seilføring inn Efjorden og styrte åttringen direkte opp i Forsåstøa, - noe hun aldri hadde gjort før. I samme øyeblikk som åttringen skrapte mot lunnene, tok hun opp skreppa si, hoppet på land og sa til seilingskarene at de fikk ta vare på båten og redskapene. Hun hadde dårlig tid, sa hun og skyndte seg oppover mot Skafossen. 


Vel inne nørte hun på grua, kokte kaffe til seg og mannen. Pipa og tobakken kom frem. Det var tid til en god blås etter velgjort arbeid, - og så gikk hun inn i kammerset og fødte sitt 5. barn til verden. 

Innimellom sine mange gjøremål var hun "kramkar". Da tok hun på seg sin beste stas og red på en hvit hest. Men hun kunne mye mer. Hun styrte gården. Hun hjalp sine nabokoner når de skulle føde. Hun kunne handtere gevær, og hun hadde skutt bjørn. Slakte kunne hun også. Ja, hun var mere enn et mannfolk! 

Kilde: Fra Magnus Pettersen: Ofoten II - Generell historie (1992)

Det hendte julen 1941
Julemat

Relaterte innlegg