Annonse

Steinalderen

Steinalderen

Den eldste og mest kjente steinalderboplassen i Lofoten er Storbåthallaren sør i Nappstraumen. Boplassen ligger under en berghall som ender opp som ei hule og var et velegnet utgangspunkt for fangst og fiske. 

Omfattende utgravninger har dokumentert at det først og fremst var fisk som utgjorde næringsgrunnlaget. Men i tillegg til beinrester av skrei, lange, sei og brosme er det også funnet bein av en rekke fuglearter, bl.a. av den nå utdødde geirfuglen. Det er også funnet bein av hjort, rev, villrein og bever. De to sistnevnte artene indikerer at det må ha vært betydelig med skog i regionen for seks tusen år siden. Steinalderfolkene spiste også mye skjell og bær. 

Annonse
​​

I de yngre lagene i Storbåthallaren er det funnet bein av ku og sau, noe som betyr at det har vært drevet en eller annen form for jordbruk. Pollenanalyser tyder på at jordbruk med fedrift kom til Lofoten så tidlig som 5500 år før Kristus. Fehold var mulig ved at det om vinteren ble brukt tare og tang som for til husdyrene.Den første dyrking av korn er ved hjelp av pollenanalyser datert til ca. 1700 før Kristus. 

I Refsvikhula på yttersiden av Moskenes ble det i 1987 oppdaget hulemalerier som forskerne mener er rundt 3000 år gamle. Maleriene, eller strektegningene, fremstiller mennesker som er 30 til 40 cm høye. Fyrstikkmenneskene ble muligens fremstilt til bruk i rituell og religiøs sammenheng. Det er funnet lignende malerier i tre andre huler på Røst, Værøy og Moskenes, noe om kan vitne om et religiøst fellesskap i området.

Den Norske småhvalfangsten
Vikingene i Lofoten

Relaterte innlegg