Annonse

På fisketur i Moskstraumen og yttersia

På fisketur i Moskstraumen og yttersia

I januar kommer lofotskreien sigende inn til «Yttersia» og området mellom Lofotodden og Røstbanken. Der venter den på rett forhold før den i milliontall siger inn mot gyteplassene. Sportsfiskerne har ofte latt disse enorme fiskemulighetene ligge uprøvd. 

Skreien lever mer pelagisk og er raskere og mer fightervillig enn vanlig kysttorsk. I mars og ut april står skreien tett opp til kysten. Fiskehjell henger tunge av sløyd og hodekappet torsk. Til sommeren skal den til Spania, Portugal og Italia hvor den nytes som bacalao.Vi ville prøve et litt annerledes «lofotfiske», og la turen til Å. Regn i Sør-Norge og strålende vårvær i nord gjorde ikke gleden mindre! Reisen gikk Via Bodø og Svolvær med fly og leiebil til Å. Alternativet er 13 timer i egen bil fra Oslo-traktene, og videre en snaut tre timers fergetur fra Bodø til Moskenes.

Utstyret klargjort
Vel innlosjert i Å Rorbuer ble stenger og tackle klargjort til neste dag. Rorbuanlegget har en rekke ypperlige båter for sportsfiskeren, og Thomas, en ung entusiastisk sportsfiskeguide fra Tyskland, skulle ta oss med ut første dag. Med en bris fra øst valgte vi lesiden av Lofoten, vi gikk ut fra Ramberg for å fiske på Lofotens nordvestre side. Med matpakke og solfaktor 12 ga vi oss eventyret i vold. Torsken finnes vanligvis tett ved bunnen. Men i gytetiden og ved gytevandringer går den oftere pelagisk. Den oppsøker vannlag som har rett temperatur og saltholdighet og gyter der når tiden er inne.Fisket hadde vært usedvanlig vanskelig, og erfarne fiskere sverget på at det knapt hadde vært skrei på «innsida», dvs. i Vestfjorden. 

«Standardfisk»
Vi brukte 3–400 g blanke pilker og assorterte gummimakk eller ferdige hekler med fjær og gummikropp som opphengere.Første nedslipp ga en fin kysttorsk, siden en skrei på 3,5 og 6 kg. Det er dette som er «standardfisken» selv om det også tas mye fisk på 10–20 kg og enda tyngre. Men etter en stund er vi fornøyd, og vi flytter til nye jaktmarker.Hyse skal fiskes med litt mindre kroker og naturlig agn. Pilk er imidlertid også effektivt og vi landet flere eksemplarer. Vi fisket tett ved bunner på 80–90 m dyp og lot også pilken tidvis slå litt mot bunnen for at den skulle tiltrekke seg oppmerksomhet. 

Artsmangfoldet
Litt av poenget med turen på denne årstida var å teste artsmangfoldet. Vi ba skipper Thomas om å finne en topp på ca. 50 m der vi kunne fiske oss nedover mot dypere vann, gjerne ned mot 150–200m. Ønsket ble øyeblikkelig oppfylt og med kartplotter og ekkolodd som hjelpemidler kunne vi også forutse driftsretning ned fra grunnen.Geir pilket forsiktig og slapp ut mer line jevnlig for å følge skrenten ettersom det ble dypere. En effektiv måte til kveitefiske fra drivende båt. Et slepetakle med to stk 14/0 sirkelkroker agnet for bunnfisk som steinbit, kveite, lange og brosme ble rigget til. Nå skulle de store tas!Hysefileten ble fisket tett ved bunnen. Søkket ble innimellom satt på bunnen i 10–20 sekunder før det ble løftet videre i driftsretningen. Sirkelkrokene fiskes passivt og «tilslaget» er bare en kontrollert oppstramming av snøret som gjør at kroken glir ut i fiskens munnvik. Etter kort tid smeller det på fisk på begge stengene… Store, eller? Brukbare brosmer sparker ofte godt unna de første meterne, deretter roer de seg, og resten blir stort sett en transportetappe inntil de kommer opp til overflata. Men la deg ikke lure om den ser dorsk ut, og pass fingrene når du skal håndtere fisken på dekk. Kroppen er kraftig og sleip. Tennene er sylskarpe om enn små. Brosma vrir seg som en ål og det er fort gjort å få tenner eller krok i fingrene. Ta ikke grep inn i hjellebuene, disse er også skarpe. Gi den et par kraftige slag i hodet. Har du en «hook-out» eller liten «høtt» er det til god hjelp for å ta ut kroken. 

Annonse

Dypere nedslipp
Neste nedslipp gikk mye dypere og resulterte i en lusuer. Ikke akkurat en heroisk prestasjon da fisken var milevis fra norgesrekorden, bare 20 gram tyngre enn et frimerke og tatt på 30 lbs utstyr!Heftig kan man derimot kalle «deap sea trolling etter storsei».Nordmenn er gjerne ganske tradisjonelle i forhold til fiskemetoder selv om både surfcasting og fluefiske har vunnet terreng de seinere år. Trollingfiske i havet, slik det bl a foregår etter King Salmon i Alaska eller etter laks og ørret rundt Bornholm er stort sett upløyd mark i Norge. 

Gode resultater
Vår guide Thomas har utviklet dette fisket etter sei og med gode resultater. Thomas bruker 20 til 25 fots hurtiggående båter rigget med downriggere som tar lodd opp til sju kg. Store wobblere satt ned på 30–60 meters dyp lokker storseien til hogg. Ofte har vi opplevd at småsei blir tatt av torsk eller stor sei. Dessverre mister en ofte disse da kroken ikke har vært fri eller storfisken bare holder småfisken midt på. Med en stor wobbler med gode trebbelkroker og en dorgefart på 1,5–2,5 knop unngår man småseien.Frister storseien?? Moskenes kommune med utgangspunkt i for eksempel Å, Reine, Ramberg eller maleriske Nusfjord er da gode kort.

Moskenesstraumen
Den andre dag fikk vi være med den erfarne fiskeskipperen Oddleif Nilsen. Moskenesstraumen skulle oppleves! Saltstraumen er ubestridt verdens sterkeste havstrøm, men Moskenesstraumen er bred, med mange grunner. Den er kjent fra Jules Vernes bok som stedet hvor «Nautilus» gikk ned etter å ha seilt jorden rundt med kaptein Nemo.Vi tacklet opp med pilk og agntackle for å fortsette vår jakt på artsmangfold og storfisk. Slike store havstrømmer produserer og tiltrekker seg store mengder små fisk og de store fiskene blir STORE.Det er ikke tillatt å ta utleiebåter helt ut i strømmen på egen hånd. Selv på stille dager kan strømmen dra opp loddrette vannvegger på opp til halvannen meter og kraftige strømhvirvler kan kantre og suge ned små båter… Ikke fisk der!! Om du må, så leier du en større båt med lokalkjent fisker om bord.Oddleif loset oss trygt gjennom den sterkeste strømmen og passerte «Hell», et passende navn? Snart kunne vi prøve ut kveiteplassene. Tore var virkelig på hugget og sirkelkrokene satt trygt i store brosmer og små langer opp fra dypet. En brosmedoublet på 5 og 6 kg er ikke vanlig på sportsfiskeutstyr i sterk strøm, og 30 lbs stanga måtte jobbe litt. 

Kveite?
Rett over bunnen i en bratt skrent rykket det kraftig i stanga til Geir. Snella ga line da fisken gjorde noen friske utras. Det må være litt størrelse på fisk som skal ta ut line på havfiskeutstyr og dette var en slik en! Kveite? Fisken roet seg litt og lot seg pumpe opp fra dypet. Etter nok et par utras åpenbarte det seg er svær lyr. Whooow!!! Ny pers ble flyttet fra 4,5 til 7,5 kg. Så stor lyr er ikke hverdagskost og denne var i god kondisjon. Med hjelp fra strømmen ga den en kamp som vil bli husket lenge.Lofoten er definitivt området for å oppleve fiske og kystkultur. På vinteren blir en trollbundet av snødekte fjell som stiger loddrett opp av havet. De samme fjellene som smiler irrgrønne mot deg om sommeren. Å erfare majestetiske Lofoten i vekslende snøføyk, sol eller regn, vinter eller vår er like imponerende og fascinerende som variasjonen i fisket.

Tekst: Tore Gismervik, Geir Sivertzen
Foto: Remi M.J. Eilertsen/ Aurora Borealis Multimedia AS

Prøvefiske før VM i skreifiske

Relaterte innlegg