Fiskeslag i Lofoten

Fisk funnet i ferskt og salt vann i Lofoten

Torsk/ Skrei
Torsk er både en pelagisk fisk og bunnfisk. Den kan bli opp til rundt 55 kg og 180 cm lang. To av de mest vanlige torsketypene i Lofoten er vanlig kysttorsk og skrei. Kysttorsken kan fiskes året rundt i Lofoten, men fiskesesongen i Lofoten kan bare nå høydepunktet når Skreien fra Barentshavet kommer for å gyte i Lofoten hvert år mellom februar og april. Skreien har vist seg å være en viktig ressurs for Lofoten og ikke minst Norge generelt. Skreien regnes med å være Norges eldste og kanskje viktigste eksportvare gjennom tidene. 40% av skreien som kommer ned langs kysten av Norge gyter i Lofoten. Vært år arrangeres det ”VM I Skreifiske” i byen Svolvær; hvor det i løpet av en helg i Mars eller April konkurreres om å fiske den største skreien og ikke minst kåre en verdensmester. Navnet skrei kommer fra norrøn mytologi og ordet ”skreið” som betyr ”å vandre”.
Sei
Sei er en fisk i torskefamilien. En sei kan bli opp i mot 120 cm lang, og kan veie rundt 20kg på sitt tyngste. Seien er en type fisk som holder seg samlet i stimer. Seien liker seg best i vann som har en høyere konsentrasjon av salt enn det de andre artene i torskefamilien foretrekker. Helt i nord Atlanterhavet, via Barentshavet og langs hele kysten av Norge er eksempler på hvor det befinner seg mye sei. Seien har for vane å gyte i store antall utenfor Vestlandet, Nord i Nordsjøen og rundt Shetland, Færøyene og Island. Gytesesongen til Sei er rundt Februar/Mars måned, hvert år.
Steinbit
Steinbiten tilhører den største fiskerfamilien, piggfinnefisker. Steinbiten gjenkjennes for sin brede, kraftige og store munn, samt sine kraftige tenner og sin seige hud. Langs norskekysten finner man tre typer Steinbit: Gråsteinbit, Flekksteinbit og Blåsteinbit. Steinbiten general kan bli så lang som 130 cm lang og så tung som 20 kilo. Steinbiten gyter vanligvis mellom November og Februar måned. Gytingen foregår vanligvis langs kysten av Nord-Norge og Barentshavet. En gjennomsnittlig Steinbit lever mellom 20 og 25 år.
Brosme
Brosme tilhører brosmefamilien. Brosme er vanligvis rundt 70 cm lang og rundt 3 kg, men de kan bli så stor som 130 cm lang og 20 kg tung. Brosme er en type fisk som liker seg på havets dyp på rundt 200 til 500 meter. Brosmen er utbredt på begge sider av Nord-atlanteren. Langs kysten nord i USA og videre opp langs Canada, via Grønland, De britiske øyer og opp til Barentshavet finner rikelig med Brosme. Man finner også mye Brosme langs Norskekysten, helt ned til nordkysten av Danmark. Brosmen gyter vanligvis i perioden April til August. Kjente gyteområder for Brosmen er langs sørvestkysten av Norge og rundt Færøyene og Island.
Kveite
Kveite er en benfisk i flyndrefamilien. Kveita har en flat kroppsform og er kjent for sin spesielle hodebygning der begge øynene er plasser på høyre side av hodet. Kveita kan bli opptil 3 meter lang og kan faktisk bli tyngre en 300 kg. Kveiter opptil 40 kg er mest vanlig til bruk for mat. Kveita befinner seg på mellom 40-2000 meters dyp. Fiske av Kveite foregår vanligvis med ”kveite-vad” eller kveite-line. Kveite befinner seg langs hele norskekysten helt ned til Storbritannia, tvers over Atlanteren, via sørkysten av Grønland, langs østkysten av Canada og deler av nord-østkysten av USA.
Rødspette
Rødspetten er en del av flyndrefamilien. Kjennetegn på fisken kan være den brune og glatte oversiden med de kjente røde ”spettene” som er opphavet til navnet. De blir i normale omstendigheter rundt 50 cm lang, og veier vanligvis rundt 1 kg. I noen tilfeller kan fisken bli opp til 1 meter lang; den har også blitt observert med en vekt på rundt 7 kg. Rødspetten holder seg vanligvis på en dybde rundt 250 meter langs hele norskekysten. Rødspetten finnes langs hele kysten av Europa, med unntak av indre del av Middelhavet.
Hyse
Hyse er en del av torskefamilien. Hysen kan bli opp til 110 cm lang og kan veie rundt 20 kg. Den kan gjenkjennes på sitt store overbitt, den lille skjeggtråden på haken og en flekk under første ryggfinne. En hyse har vanligvis 3 ryggfinne. Hysen oppholder seg på dybde mellom 40 og 300 meter. Hysen finner man på begge sider av Nord-Atlanteren, i Barentshavet og ut til Island og sørkysten av Grønland.
Sild
Sild er en del av sildefamilien. Den blir opp til 40 cm lang og har en solid kopp med et tettbygd lag med blanke skjell og en stor halefinne. Sild er en stimfisk som lever av plankton og krepsdyr. Sild gyter vanligvis i perioden februar-mars langs store deler av norskekysten. Etter gytingen vandrer fisken ut til åpent hav, vanligvis rundt Island og Svalbard, for så å returnere tilbake til kysten rundt Juli og august. Silden er en av Norges viktigste matfisker.
  Makrell
Makrell er en type pelagisk fisk so vanligvis er rundt 40 cm lang og veier rundt 700 gram. Noen kan bli så lang som rundt 70 cm og sirka 3,5 kg tung. Gjenkjennbar med sine svarte striper langs kroppsiden. Makrell er en av de mest vanligste fiskene i Sør-Norge, Skagerrak og Nordsjøen, både som matfisk, men også for sportsfiske langs kysten.
Lyr
Fisken Lyr tilhører torskefamilien. Lyren kan nå en lengde på 130 cm og en tyngde på rundt 10 kg. Den har et kraftig underbitt og har mørke men tydelige sidelinjer som strekker seg langs sidene av kroppen. Lyren skiller seg ut fra resten av torskefamilien med kropp som buer nedover under første ryggfinne. Lyren holder seg på mellom havoverflaten og 200 meters dyp, gjerne på hard bunn langs kysten. Lyren er mest utbredt nordøst i Atlanterhavet, men kan fiskes fra nord i Marokko heilt opp til Finnmark i Norge og ut til Island.
Lange
Langen får navnet etter sin lange og smale kroppsbygning og sin lange skjeggtråd. Den kan bli opptil 210 cm lang og 45 kg tung, men er vanligvis ikke lengre en 1 meter. Langen finnes i farvann nord i Atlanteren, fra Marokko, langs Norskekysten, ut til Island, helt opp til Barentshavet, samt sørkysten av Grønland og kysten av Canada. Langen forholder seg til dybder mellom 100 og 1000 meter.