Dyr i Lofoten

Elg 

Den første elgen ble sett på Hinnøya i 1949. Derfra har den bredt seg utover i Aust-Lofoten hvor det i dag er en betydelig stamme. Øya Lille Molla øst for Svolvær har faktisk landets største tetthet av elg i forhold til flateinnhold. Elgen foretrekker skog, men kan også påtreffes i de høyeste fjelltoppene i Lofoten, eller på svøm mellom øyene.

Rev

Bestanden av rev er forholdsvis stor i Aust- og Vest-Lofoten, hvor den gjerne leter etter mat i nærheten av byer og tettsteder. Etter at broene kom blir det ofte sett rev også i Henningsvær. I Flakstad og Moskenes fins ikke rev.

Hare

Moskenes og Flakstad har stor harebestand som det jaktes på. I Vestvågøy og Austvågøy er det i dag ikke hare, noe som antagelig skyldes en forholdsvis stor bestand av rev og kongeørn.

Oter

Oteren lever i all hovedsak av fisk som den fanger selv. Det fins oter i hele Lofoten og bestanden er i vekst. For lakseoppdrettsnæringa kan oteren til sine tider være et problem ettersom den kan gjøre store skade i laksemerdene.

Mink

Minken etablerte seg i Lofoten rundt 1940. Som ellers i Nord-Norge er det vi i dag kaller villmink etterkommere av dyr som klarte å rømme fra de mange minkfarmene som ble etablert i mellomkrigstida. Minken har flere steder ført til kraftig reduksjon i ærfuglbestanden.

Røyskatt

Røyskatt er en dyktig svømmer og fins over store deler av Lofoten hvor den har rik tilgang på mindre smågnagere og fiskeavfall.

Sel

Selen er forholdsvis tallrik i Lofoten og kan påtreffes fra ytterst på Røst til helt inne ved Risvær og Svellingsøyene. De vanligste artene er steinkobbe og havert.

Spekkhogger/ Orca

En stor del av den nordatlantiske sildestammen har de siste tretti årene overvintret i Vestfjorden og tilstøtende fjorder. Spekkhoggeren er derfor særlig tallrik i Lofoten om høsten og vinteren da flere hundre dyr kommer inn for å beite på de store sildeforekomstene. Resten av året forekommer den mer sporadisk. Spekkhoggeren tilhører delfinfamilien og kan bli åtte meter lang med ei kroppsvekt på ca 5000 kilo.

Vågehval

Vågehvalen er den minste av finnhvalene, men kan allikevel bli ti meter lang og veie rundt ni tusen kilo. Finnes i alle verdenshav, men er særlig tallrik i nordlige områder helt opp til Svalbard. Observers hele året i Lofoten, men gjør lite av seg da den er snar oppe for å trekke pusten, for deretter være under vann i opp til en halv time. Lever av åte og fisk.

Grindehval

Grindhvalen er i nær familie med spekkhoggeren. Den observeres ofte i store flokker langs Lofotveggen der den særlig jakter på blekksprut som trekker inn mot land. Den spiser også fisk og er mest tallrik om høsten. I tidligere tider ble det fanget Grindhval i Lofoten. Grindhvalen kan bli seks meter lang.