Aagaard-Nilsen nyeste bok inneholder en lang rekke lokale ord og uttrykk. Mange av dem er i ferd med å forsvinne ut av dialekten. Ordene er ordnet i alfabetisk rekkefølge, og det er viet plass til ordforklaringer så vel som setningseksempler. Boka er for øvrig rikt illustrert med bilder – både nye og gamle fotografier, samt noen illustrasjoner.
Forfatteren, som selv har yrkesbakgrunn som lektor på Svolvær videregående skole, mener det er viktig å ta vare på den rike språkarven fra våre forfedre. I dag påvirkes nemlig dialektene i sterk grad av det nasjonale «standardspråket» gjennom massemediene, litteraturen og de øvrige moderne kommunikasjonsformene. På den måten vannes de lokale dialektordene mer og mer ut, og står i fare for å gå tapt.
– Fra min oppvekst på 50-tallet ute på Å i Lofoten, var jeg så heldig å oppleve det jeg vil kalle det frodige språk i den dagligdagse, muntlige tale. Der bodde folk som ikke tok seg selv så høytidelig. Det var ikke så mye av «gods og gull», og for de fleste var alt på det jevne, slik det ellers var i vår landsdel på den tiden, skriver forfatteren i forordet i boka.
– Folket der ute på Å og i Lofoten og Nord-Norge for øvrig, var i sin språklige spontanitet nesten som «kunstnere» å regne. I det daglige arbeid og virke kom ordene uten at det ble lagt «nokka mellom». Ordene kunne ofte være nokså krasse, fantasifulle og gåtefulle; kraftuttrykk svøpt inn i såkalte understatements. Ord fra fjøs, feskarbåt, egnarbuer, fra slåttmarka, fra arbeidsliv, ja, fra dagliglivet. De fargeklatter av ord, var som Knut Hamsun uttrykte det, «ravgalt inntil kunst».
Fra min oppvekst i det spennende fiskeværet på Å, fra barne- og ungdomsårene, ble mangt oppfattet og «lagret» i minnet, skriver Nils Aagaard-Nilsen innledningsvis i ordsamlingen sin.
Foto: Eilertsen Forlag