Vårsol i blikket og mange spennende kroker og litt seifilét fikk smilet til å gå helt rundt på den lille jenta. Forventningene var skyhøye …
Første nedslipp med en liten pilk og hun ropte: “det nappa, -æ har fesk” og etter iherdig sveiving med Geir som instruktør fikk hun opp en flott koketorsk som både hun og læremesterene syntes passet glimrende til middag.
Å bli tatt bilde av var nesten like viktig for da kunne hun bevise fangsten for alle og få enda mer ros og heder. (Er ikke vi voksne nokså like der??)
Etter litt mer pilking og slit uten fisk dabbet interessen litt av og det var på tide med en liten strekk i forpiggen på snekka.
“Ein blir trøtt av å hale fesk”.
Torsk var vel og bra, men steinbit “det e godt å spise det”, og steinbit ville Andrea ha! Vi måtte fiske nytt agn for det var slutt på det vi hadde med. Andrea fikk låne ei lita hekle med 5 kroker av Geir, de var pyntet til karneval med fjær og dusker i flere farger, nesten for fine til å slippe i havet. En liten svenskepilk i enden på hekla hjalp den ned i strømmen under brua ut til Henningsvær. Småseien svarte straks på anropet og 4-5 stk satt på krokene. Andrea jublet: “Fesk, fesk” og snart hadde vi nok småsei til å finmeite litt innaskjærs.
Vi regnet med at det kunne være litt annen fisk her inne på 10-20 m dyp og rigget til litt forskjellige tackle. Geir fortsatte med en liten pilk. Tore satte på en hel liten småsei ca 15 cm lang på en liten sirkelkrok bak en bom. Vi hadde hørt at det stundom ble tatt småkveite her inn i havneinnløpet til Henningsvær …
Andrea fikk et allround glidetackle med hele 3 kroker i størrelse 3/0 til 5/0 for å overliste flyndre, torsk eller steinbit.
Seifiléten ble pent skåret til som et smalt laurbærblad og varsomt festet med kroken tredd gjennom helt ytterst i flippen av agnbiten. Andrea var spent som en felestreng, agnet kunne ikke komme fort nok uti …
Allerede nå håndterte unge” snart åtte” multiplikatorsnelle og ei lett havfiskestang perfekt: tommelen lett på spolen ved nedslipp, stopp og litt opp fra bunn , og hun fulgte oppmerksomt med når det ble dypere.
Vi var imponert over hvor lærenem hun var (Vi ville vente med å spørre om matematikk og gangetabellen til vi kom på land). Båten driftet sakte ut mot brua, dypet var bare 14 meter da det nappet kraftig i Tores stang, to raske napp fulgte men fisken ville ikke sitte, den var kanskje for liten til å ta hele agnet?
Geir fikk både en og to torsker på 1 ½ kg samt flere småsei, men som Andrea sa
“Jeg fikk den første og jeg fikk flest sei på en gang! ”
Vi sveivet opp. Bitemerkene på Tore´s småsei viste ingen skarpe merker, derimot var det kraftige knusemerker som nesten hadde delt agnfisken. Typisk steinbit!! Tore byttet til tradisjonell krok og gikk litt ned i ambisjonsnivå.
Vi flyttet med stor iver tilbake igjen for å gjenta driftet gjennom sundet. Snørene nådde bunn på ca 14 meter. Med spente blikk fulgte hver og en sin stangtupp.
Andrea syntes det nappet men var ikke sikker, det var bare litt tyngre enn søkket på 200 gram, men snart ristet det litt ekstra i stangtuppen og smilet ble til et lykke-hyl:
“Fesk igjen!” Der kom hennes første rødspette til syne, denne vakre og velsmakende fisken glinset i marmor og gull og dagen var mer enn berget.
Kort tid etterpå og før fotografen hadde fått tatt ferdig bilder av Andrea med sin nye personlige rekord fikk Tore bevis for sin steinbit teori, kun 3 kg men dog. Andrea insisterte på å få med ” heile haue på skolen” for å vise det fram.
Vi nøyde oss med å koke hodet litt og plukke ut den imponerende tanngarden. Den er nå vært vist fram til alle venner og hele klassen, og det er aldeles sikkert at nå er en ny sportsfisker født!
Tore med en av torskene som ble dratt opp.. Tre Glade fiskere: Geir Sivertzen, Tore Gismervik og Andrea Buene Andrea jobber med å finne rett høyde fra bunnen..
Litt tips:
Start med små og korte turer på barnas premisser.
La det være lek og hjelp til. Ta bilder som setter dem i fokus. Da har du en henvisning neste gang du selv vil ut i naturen.Det er ikke så store fangster, sett med en voksens øyne, som skal til før barn er storfornøyde. Ofte er et lite håndsnøre med søkke og krok, en rekebit eller en fiskefilét nok til å vekke en gryende fiskefeber.
Skal du investere i stang og snelle så ikke kjøp det billigste som du ikke selv ville brukt. Sett på et tynt nok snøre som gjør det mulig å kaste litt langt om det er ønskelig. En må regne med iblandt å miste noen sluker, søkker eller kroker på et bunn-napp, men dette er å foretrekke fremfor å drepe fiskegleden med dårlig utstyr og overdimensjonert tykt snøre som umuliggjør gode kast.
Et greitt utstyr er lettere å betjene og gir mer action for barna, samt at de mister ikke så lett fisken. Mange fiskesneller har også to spoler, der en kan ha relativt tynn sene på den ene spolen, og kraftigere på den andre.
Det holder kanskje med samme stang til sjø og ferskvannsfiske?
Det er stor stas for barn å ha egen fiskeutstyrsboks, der en til bursdag og før fisketuren kan passe på å gi et tilskudd til denne! Fisk fra svaberg, brygger og kaier om du ikke har båt.
Bruk redningsvest!
Ha respekt for fiske fra land og om det er store bølger og dønninger. Skitt fiske!
Tekst: Geir Sivertzen og Tore Gismervik | Foto: Remi M.J. Eilertsen/ Aurora Borealis Multimedia AS
