Det er oppfordringa fra statsmeterolog Mariann Foss ved vervarslinga på Vestlandet, som varsler sterk vind ut over dagen og kvelden. Muligens et klokt råd, men sikkert er det ikke. Her kommer et utdrag fra Vett og Uvett, der han Gammel-Jentoft, bosatt på Yttersia av Lofoten, valgte samme strategi.
Brev fra Yttersia
Under uværet på Yttersia avigte (sist) søndag hadde familien på Snauholmen søkt tilflukt i kjelderhullet formedelst vindens heftige anløp, der truet med at velte huset. Enest han Gammel-Jentoft hadde sitt forblivende på loftet, hvor han huserte i sin alderdom. De hadde knægått ham for å få ham ned.
Som nu stormen økede på, og en vindskie flæktes av på væstersia, oppsendtes nye begjæringer gjennom kjelderlemmen og lofthullet, hvor han ble sett i sin hårdhet. – Jentoft, kon ned, han tær huset!
Men Gammel-Jentoft svarede kuns dette: – Frykter ikke, men vokt eder selv og eders børn!
Siden kom der en rokksalving som røsket bislaget av sylla. Da skreik dæm som et ytterste: – Kom ned Jentoft, hør du, no tær han huset.
Men det gamle var ligesom beget i sengbænken. – Ka dokker bær dokker førr? Hald kjæften dokkers, I lidet troende. Æ vil søv.
Litt senere kom en stormeling som tok sengbænken ut gjennom troet, mens han selv skufledes ned gjennom lofthullet og kjelderlæmmen ilag med mønsåsen, stykker av loddpipen og en halv båtovn med varme i. – Der kjæm han, ropte ho Indianna.
Men Gammel-Jentoft plukket murpuss ut av øynene, og sa som med seg selv: – Ja, så bætterde tok han huset.
Publisert: Lofoten.com
Tekst/ foto: Frank A. Jenssen / www.stockshots.no