På størrelse med en eggeplomme, velsmakende og saftig. Tradisjonelt er det ungene i Lofoten som skjærer torsketunger.
Torsketungeskjæring er en lønnsom geskjeft som kan gi ungene inntekter fra to-tre tusen opptil førti tusen kroner i løpet av en sesong.
Så snart de første fangstene kommer på kai i begynnelsen av januar er tungeskjærerne på plass med sylkvasse kniver og kasse med pik. Så står de der i en dam av blod og saltvann og skjærer time etter time utover ettermiddag og kveld.
Noe kan skjære så mye som tretti kilo på ei kveldsøkt. De som skjærer på lørdag, eller skulker skolen kan klare opp mot 100 kilo. I 1997 fikk tungeskjærerne rundt 25 kroner kiloen for torsketunger.
For at klokkene ikke skal stanse
Tekst og foto: Frank A. Jenssen. Fra boka “Mitt Lofoten“
Tungeskjærerne i Lofoten utgjør et eget laug, lukket og styrt av uskrevne lover fra seinmiddelalderen. Bifalles blir den som kan svinge kniven fra barnsben av, som kan snakke med kallene og kjenner fiskernes språk der nede på kaiene.
Et blodig laug. Skalperte skreiskaller med hovne tunger. Eimen av salt og slim og frost. Såre fingre, rennende nesetipper i dampende kveldstimer. Utholden skal du være, rift på fingrene må du også tåle, mest fra skarpe fiskebein. At en tungeskjærer har skadet seg med kniven hører til sjeldenhetene, om det i det hele tatt har skjedd.
Det syder av jubel mellom tungeskjærerkassene. Kronene ruller inn. Tusen på sesongen, tjue tusen kanskje.
En åtteåringen skar i sin tid 2000 kilo på en sesong, med dagens kilopris ville det gitt en fortjeneste på hundre tusen kroner. Så går det unna i nye sykler, påhengsmotorer, mp3-spillere, mobiltelefoner eller digitale fotoapparater.
Så må tungeskjærerne være der for at klokkene ikke skal stanse. For at de skal kunne suge til seg slekters visdom. Om all tids bruk gjennom straumdrag, leder og store stormer som skal mestres også i framtida. For de skal arve Kragelegga og Jørpa, Eggakanten, Henningsværstraumen og Nappstraumen. De skal arve Lofoten, Europas Macondo.
De skal ta sin næring av havet, gjøre sølv av fisk og en dag komme hjem til sine barn med gaver.
