På østenden av Breidablikk står en moderne statue av kong Øystein Magnusson, utført av billedhuggeren Arthur Gustavson i 1935. Dette er først og fremst et minnesmerke over den historiske interessen i det moderne Vågan-samfunnet.
I den tidlige lokalhistoriske litteraturen i første del av vårt århundre framsto kong Øystein Magnusson (1103 – 1123) som grunnleggeren av Vågar. Det var naturlig å tenke seg et initiativ fra øverst hold for ei så viktig samfunnsendring som framveksten av et økonomisk, kulturelt og politisk sentrum for heile Hålogaland.
I fleire av sagaversjonene er det nevnt at kong Øystein roste seg av å ha tatt initiativ til bygging av den første kirka i Vågar og for å ha ordnet det slik at fattige fiskere fikk husvære her.
Det er ingen sikre opplysninger om at Øystein har vært i Vågar, men det er sannsynlig fordi han seilte nordover til Lofoten og Trondenes i 1114. Sikkert er det i alle fall at Vågar var et viktig sentrum minst hundre år før Øysteins tid.
Kong Øystein sjøl sammen med brødrene, Sigurd og Olav regulerte også skattlegginga av fisket i Vågar mange år før den angivelige grunnleggelsen skulle ha funnet sted. Det er uansett grunn til å ære og minnes denne betydningsfulle kongen i norsk historie.
Vi kan også la han være representant for kongemakta som hadde stor innflytelse på utviklinga av Vågar, fisket og tørrfiskhandelen. Denne virksomheten hadde betydning for kongen allerede fra begynnelsen av tusentallet og i alle fall ut 1300-tallet. Litt kuriøst er det at Kong Øystein er vendt mot tettbebyggelsen i Kabelvåg og at han har ryggen mot tingstedet og det sentrale havneområdet i Storvågan.
Kabelvåg var også en betydningsfull del av Vågar, men for erkebiskopen, ikke kongen. Forut for reisinga av statuen vendte historiske interesserte folk i Kabelvåg seg til Tromsø Museum for å få undersøkt funn i Storvågan fordi det etter deres meining var der at det sentrale Vågar hadde vært.
Tromsø Museums konklusjon var negativ og man fant det tryggest å la kongen skue ned på tettstedet Kabelvåg som i alle fall måtte ha sine røtter i det fortidige Vågar. Nå, førti år seinere, kunne det vært like god grunn til å snu statuen vestover.
Kilde: Fotefar mot nord Foto: Ronny Nilsen
