Først festes det ene tauet i ei blåse som kastes overbord. Tauet gås ut i en lengde av rundt en kilometer. Nota, som er mellom 150 og 200 meter lang og 30 til 40 meter dyp, settes deretter i nitti graders vinkel.
Den andre tauarmen som også er festet i nota gås deretter til-bake i retning av den utsatte blåsa. Framme ved blåsa tas denne inn, begge tauene legges i ei kraftblokk og halet kan starte.
I mellomtida har nota sunket en del. Skipperen har på forhånd gjort seg opp ei mening om hvor dypt fiskestimen står, og han må også vite hvor fort nota synker. Når han anser notveggen for å være nede på dybde med fiskestimen kjører han forover med stor kraft.
Sakte klapper nota sammen til en avlang pose, det tar mellom ti og tyve minutter. Fisket er da i realiteten avsluttet og innhaling kan starte.
Hele operasjonen varer normalt en time og kan gi fangster på opp til tyve tusen kilo i et hal. Det normale er mellom to og fire tusen kilo, men det hender ofte at fiskerne bommer helt.
Snurrevadnota er forholdsvis ny i Lofoten, men så langt tilbake som for tusen år siden ble det fangstet med not i Nord-Norge.
I 1997 tok snurrevadbåtene 16 % av den totale fangsten på 56,5 millioner kilo skrei. Det vil si at snurrevadflåten fisket tilsammen litt over ni millioner kilo. Snittfangsten pr. snurrevadbåt lå på 90 000 kilo.
