Helt øst i Vågan er det ikke helt fritt for skrømt og andre merkelige hendelser.
Drapet i Gunnarkilen
I Langosen mellom Holandshamn og Pollan ligger Finngraven(e). Sagnet forteller at det var to samegutter som sloss med kniv om den samme jenta. Jenta gikk i mellom og ble drept. På graven vokser det liljer, som bare finnes der, og som ikke vokser om man tar dem et annet sted og planter dem.
I botnen av Gunnarkilen, som ligger under bratte fjell, er forøvrig ikke det beste stedet å være på mørke høstkvelder. Da skal de underjordiske etter sigende holde et fryktelig spetakkel.
Randinasteinen
I veikanten, like før avkjørselen til ungdomshuset i Holandshamn ligger Randinasteinen, der holder huldra til. Hun heter selvfølgelig Randina, og den steinen skal man ikke forsøke å fjerne.
En fortelling går ut på at man skulle sprenge den bort for å utbedre veien, men plutselig sto det et fremmed kvinnemenneske midt i blant arbeiderne. Naturlig nok ble det med det forsøket. Steinen ligger ved en liten bekk som heter Skiftelva, navnet kommer av at her bader, skifter, huldra på lørdagskvelden.
Kjerringa i Skaret
I Skaret som går ned til Fagerbakken har Kjerringa i Skaret vært et begrep i mange generasjoner, og mange er det som skal ha møtt denne personasjen iført stakk og skaut. Spørsmålet er jo om det ikke er like mange som vet hvem hun er?
Utburden i Strauman
I Strauman , som ligger mellom Vatnvågen og Reinskaret, skal det være begravet et uekte barn, drept og begravet av en ulykkelig mor. I mørke netter kan man høre skrikene fra barnet.
Ho Lydia
En eller annen gang på nittenhundretallet var det ei legdkjerring som het Lydia som ble sendt alene over fjellet fra Storfjell til Holandshamn.
Det var dårlig vær med tåke, og hun kom aldri frem. Mange år senere ble det funnet menneskeknokler under en heller, og folk antok an det var restene av henne. Dette har ført til en del spekulasjoner og sagn som det dessverre ikke er mulig å finne ut av.
Levert av Geir Svendsen, Digermulen.
