Prosjektet ble ledet av Norsk Handverksutvikling ved Jon Bojer Godal og var for øvrig et samarbeid mellom Storfembøringen Vågar AS, Lofotmuseet, Vågan kystlag og Lofoten folkehøgskole. Naustet eies av Storfembøringen Vågar AS.
Skjelternaustet er bygd som en tilnærmet kopi av et fembøringsnaust på Stangnes på Senja og representerer en lang byggetradisjon som kan følges tilbake til 1600-tallet.
I prosjektet ble det lagt stor vekt på materialkvalitet og byggeteknikk. I Dividalen i Troms ble det felt 200-400 år gammelt tømmer av furu, med høy utmalming. En del av tømmeret ble fraktet til oppgangssaga i Aursfjorden i Troms for saging til skjelter og naustdører. Resten av tømmeret ble bearbeidet med øks. I Storvågan lagde man fundament av stein.
Byggeprinsippet er bærende staver (grove stokker) i veggene, felt sammen med enkel svill og doble liner oppe, og med stående skjelterverk imellom. Skjelteret på langveggene er delvis utført av halvkløvninger av ungtrær, men for det meste består skjelteret av sagete bord.
Alle sammenføyninger som ikke er laftet eller haket i hverandre, er festet med trenagler. Det er brukt bortimot 1300 nagler som er spikket til for hånd. Skjelterverket står fast i et spor i sleppstokken. Sporet er dypere enn skjelterverket og kortveggen mot sjøen ligger 80 cm lavere enn kortveggen bak. Det er skåret ut stikkrenner ved hvert knutepunkt, slik at vannet kan renne ut. På kortveggen bak er det brukt buete stokker som gir helling ned mot hjørnene.
Til taket er det benyttet bord av yteved (stokkens ytterste lag). Hvert enkelt bord er festet til sperrene med lange, gjennomgående trenagler, en for hver sperrekontakt. Neveren som er brukt på taket, holdes på plass av to lag med torv.
Tekst: Museum Nord – Lofotmuseet, Foto: Marit Moen, Museumskonsulent Museum Nord
