TEKST: NILS M. KNUTSEN, Fra boka Mørkets og kuldens rike, 1994
5. januar 1432 drev et forlist italiensk båtmannskap i land på ei lita øy på Røst i Lofoten. Leder for gruppa var den venezianske handelsmannen Pietro Querini, som med sitt fullastede skip hadde seilt fra Kreta 25. april med kurs for Flandern.
Reisen ble forfulgt av uvær og uhell, og først i begynnelsen av november nærmet de seg målet. Men en kraftig storm førte skipet langt ut av kurs, og det drev for vær og vind en måneds tid uten ror og rigg.
Stormen la seg ikke, og 17. desember måtte det utslitte mannskapet forlate skipet og gå i livbåtene.
Pietro Querini – illustrasjon
Kastet mat og drikke overbord
Den minste livbåten med 21 mann ble straks borte. Den største med 47 mann klarte å holde seg flytende og lenset unna for vinden, men på grunn av uværet måtte mye mat og drikke kastes overbord.
Etter to dager begynte folkene å dø av kulde og utmattelse, og de overlevende ble etter hvert desperate av tørst. Noen drakk saltvann, mens andre drakk sin egen urin, tilsatt ingefær og sitron for å døyve smaken.
Kom i land på Røst etter 20 døgn
16 av mennene var i live da de etter 20 døgn i livbåten endelig kom seg i land på ei lita øy på Røst i Lofoten. Her ble de værende i ytterligere 29 dager før de ble funnet av folk fra Røst.
Bare 11 av de opprinnelig 68 overlevde og kom seg tilbake til Italia.
Røst: “Paradisets første krets”
På Røst ble de boende i tre og en halv måned, og Querinis beretning om oppholdet her er den eneste detaljerte kilden vi overhode har om livet i Nord-Norge på 1400-tallet.
Querinis skildring av menneskene på Røst er preget av respekt og takknemlighet, og etter å ha skildret deres gjestfrihet og fromhet og uskyldighet, karakteriserer han oppholdet på Røst som et opphold “i Paradisets første krets”.
Derved skiller Querini seg klart fra den nedlatende og foraktelige tonen som norske embetsmenn gjerne fant passende når de skulle skildre den nordnorske allmuens liv.
Det finnes også en annen beretning om Querinis reise, forlis og opphold på Røst, forfattet av to av hans mannskap. Denne blir gjerne kalt “Styrmennenes beretning” og er stort sett samsvarende med Querinnis egen beretning. Begge disse originalmanuskriptene er gått tapt, og oversettelsen bygger derfor på avskrifter fra seinere på 1400-tallet.
Les mer om Pietro Querini
Det er skrevet en hel del, både fantasi og fakta, om Querinis opphold på Røst. Den grundigste kommentaren er laget av museumslektor Helge A. Wold i boka l paradisets første krets (Cappelen 1991). Wold har også lagt fram en ny teori om hvilken øy Querini og hans menn kom til da de drev i land.
I boken Mørkets og Kuldens Rike – Tekster i tusen år om Nord-Norge og nordlendingene, kan du lese et utdrag av Pietro Querinis beretning. Teksten starter idet livbåten nærmer seg land etter 20 døgn i åpen sjø: