ved forrige århundreskifte. Til å begynne med var skepsisen blant fiskerne stor, mange mente at larmen fra motorene skremte bort fisken. Til tross for det ble det montert motorer i stadig flere åttringer og mindre nordlandsbåter, og det ble bygd nye båter som var bedre egnet for motor.
Vel kostet motoren penger og den trengte drivstoff, men det ble lettere å drifte; fiskerne kom seg lengre til havs og tryggere til land, og bruks-mengden kunne økes.
Om larmen ikke skremte fisken, så var den likevel et problem ettersom mange motorer ga fra seg de rene børseskudd. Det manglet lydpotte og mot slutten av tyveårene var det et øredøvende spetakkel ute på feltet og inne i fiskeværene, heter det i rapportene.
Med årene forsvant årer og seil fra Lofothavet, men ennå så sent som i 1940-årene ble det drevet fiske med seilførende nordlandsbåter i Lofoten.
