Av den eldre generasjon i dag er det sikkert noen som kjenner til stedets historie, men kanskje bare flyktig. Undertegnede hadde heller ikke den fulle kjennskap til stedet inntil jeg i min slektsforskning klarte å hente frem noen opplysninger om stedets fortid, og da spesielt i årene Bordewich-familien var eier av Lyngvær gård.
På 1800-tallet var Lyngvær gård et livlig besøkt handelssted. Men det ble enda større virksomhet på stedet etter at Johan Petter Bordewich ble eier av gården.
Johan Petter Bordewich var født i Trondheim i 1802, og vokste opp i byen. Senere i livet – han er drøyt 20 år gammel, kommer han til Brettesnes. Og her blir han kjent med Leonharda Linchausen som han blir gift med. Hun var datter av Henrikke Olina Brunn, Bergen, og Ditlev Linchausen, Schleswig DK.(Schleswig tilhørte Danmark i perioden 1767 – 1815).
Bordewich blir eier av Lyngvær gård i 1835, og kjøpesummen er 1000 spd. (I 1875 da spesidaler ble omgjort til kroner, var èn spesidaler 4 kr.).Lyngvær gård hadde gjestgiver- og butikkdrift, og retten til salg av brennevin.
Brennevin i de tider var ansett som noe nær nødvendig, det spilte samme rolle for fiskere og bønder som kaffen i våre dager.Bordewich viser seg å være en dyktig og allsidig forretningsmann. Under lofotfisket hadde han to jekter i fart for å kjøpe opp fisk. Han driver også et allsidig jordbruk med bl. a. en buskap på 11 kyr.
Folketellingen for 1875 viser at det er 25 personer i tjeneste på Lyngvær gård til å utføre de ulike gjøremål. Bordewich var dessuten ordfører i Vågan fra 1857-60. I 1859 var J.P. Bordewich sammen med H. Drejer, O.M. Schønning, J.H. Wolff, og P.B. Scherffenberg initiativtakerne til å opprette sparebank i Vågan, en av de første i Nordland.
Rundt 1870 solgte Bordewich en tomt ved sjøen til den svenske ingeniøren C. J. Tenggren som startet fabrikk for nedlegging av kaviar og fiskehermetikk. Senere ble fabrikken flyttet til Bodø.
Etter at Johan Petter Bordewich døde i 1879 overtok hans sønn Jørgen Christian forretningen. Men en ulykke inntreffer i 1899 – Jørgen Christian faller ut fra en brygge i Lyngvær og drukner, han ble 57 år gammel.Enken – Ellen Andrea Wolff driver forretningen videre, men etter 6 år selger hun Lyngvær gård til sin bestyrer.
På denne tid øker folketallet i Henningsvær og flere handelsmenn dukker opp, dette er medvirkende til at Lyngvær gradvis mister sin sentrale posisjon.Men det ble fortsatt drevet et ganske omfattende jordbruk. I dag er det Lofoten Bobilcamping som har campingutleie nær sjøen i naturskjønne omgivelser.
Artikkel er forfattet av Thor Karlsen, utflyttet Henningsværing.
