Så tidlig som på midten av 1500-tallet var det ansatt betjenter som holdt oppsikt med at lover og regler ble fulgt ute på feltet.
Dagens Lofotoppsyn ble etablert i 1857 og ble videre utbygd gjennom en lov av 1897, hvor det også ble etablert en egen domsstol for Lofotfisket. Fiskeridomstolen, hvor oppsynssjefen var dommer, fikk også ansvaret for lov og rett i fiskeværene.
Selv om fiskerne opp gjennom tidene har vist seg å være lovlydige mennesker er det i årene løp ilagt titusenvis av bøter, ikke bare for ulovlig fiske, men også for beruselse i kirke, tyveri, ulovlig handelsvirksomhet og kvakksalveri.
I de gamle oppsynsprotokollene kan man også lese om hvem som drev handel under Lofotfisket, om årsak til forlis, helsetilstand, antall svullfingre og trukne tenner, dødsårsaker, ulovlig handel med alkohol m.m. Fremdeles er det oppsynsbetjenter i samtlige større fiskevær under Lofotfisket.
I tillegg patruljeres fiskefeltene av mellom fem og ti oppsynsskøyter som passer på at ingen går ut før klokka seks om morgenen og at ingen setter ulovlig eller ødelegger annen manns bruk. Hvert år ilegges det fremdeles bøter for ulovlig fiske, men bøter for beruselse i kirke, tyveri, falskneri og kvakksalveri er forsvunnet fra protokollene.
I 1973 ble det ilagt 101 bøter for ulovlig setting av garn på linhav, 56 bøter for for tidlig trekking av bruk og 13 bøter for ulovlig setting av not på fredet felt.
I 1997 ble det anmeldt 92 overtredelser.
Lofotoppsynet trer som regel i funksjon i slutten av januar og heves i løpet av april.
