Lars Levi Læstadius, 1800–1861, svensk geistlig, naturforsker og vekkelsespredikant, både på farens og morens side av delvis samisk herkomst. Læstadius opplevde et sterkt kristelig gjennombrudd 1844 og satte så i gang sin store vekkelsesbevegelse.
Vekkelsen begynte i svensk lappland i 1840-årene, og kom deretter til Finland, der den er utbredt i størstedelen av landet.
Til Norge kom læstadianerne i slutten av 1840-årene, samtidig i Kautokeino, Alta, Lyngen og Ibestad. Læstadianismen bredte seg til Tysfjord og Ofoten, og delvis til Lofoten.
I Lofoten var det spesielt i tidligere Buksnes kommune hvor læstadianismen befestet seg, og som fortsatt er levende. Antall læstadianere i Norge er beregnet til ca. 50 000.
Noen av slekten til min far tilhørte denne religiøse bevegelse. I min barndom så var det en stor opplevelse hver gang å kunne få reise på sommerferie til slektninger på Ballstad og Skotnes.
Det var også på Skotnes jeg fikk oppleve læstadianismen i hverdagen.
Det var enkelte ting jeg var vant med hjemmefra, men som ikke forekom i hjemmene til læstadianerne. Det var ikke gardiner i vinduene, ikke malerier eller bilder på veggene, og heller ikke radio.
Og banneord måtte aldri forekomme. Personlig fotografering var svært beskjedent, og det finnes ikke et foto av min farfar. Bevegelsen har sterke fromhetskrav; forbud mot røyking, alkohol, dans m.m. I Norge har læstadianismen holdt seg som et sterkt innslag i nordnorsk kirkeliv.
Forfattet av Thor Karlse