Maleri av Svolvær i Lofoten. Med snødekt fjell, havn med båter. Kunstner: Gunnar Berg
"Svolvær havn", Gunnar Berg

Kunsthistorie i Lofoten

Det var stygt i Nord-Norge, og styggest var det i Lofoten. Kunstmalere ble advart mot å reise nordover. Helt til Bjørnstjerne Bjørnson snudde det hele på hodet.

“En egen nordnorsk malerkunst”. Til et godt stykke inn i det nittende århundre trakk mange på smilebåndet av en slik påstand. For Nord-Norge var i malerkunsten, som i alt annet, nedvurdert og holdt utenfor resten av landet.

Embetsmann og politiker Gustav Peter Blom, reiste i 1827 i Nord-Norge og var sjokkert over hvor stygg naturen var:

“Helgeland er det for naturskjønnhet mest blottede distrikt i Nordlandene, når unntakes Lofoten, hvor tanken om naturskjønnhet ikke kan oppstå uten som et savn. Lofoten er så blottet for naturskjønnhet som vel mulig”

Det var stygt i Nord-Norge, og styggest var det i Lofoten. Og han nærmest advarte kunstmalere mot å reise nordover.

Men ikke bare var naturen stygg, også nordlendingene som mennesker fikk gjennomgå. Prost Erik Colban, som virket i Lofoten, skrev i 1814 at ikke bare var klimaet dårlig – befolkningen var ytterst primitive og late. Det forklarte han med at de hadde en helt annen blodtype enn sørpå, det var seigere og fikk folk til å bevege seg sakte og “slepte ben etter seg”. Drikkfeldige var de også, la han til: “Tykt blod og seige væsker kan ei settes i bevegelse uten spirituøs drikke”.

Bjørnstjerne Bjørnson endrer synet

Dette synet holdt seg lenge, men sommeren 1869 reiste Bjørnstjerne Bjørnson nordover. Bjørnson var en av Norges og Europas viktigste forfattere på denne tiden, og han fremstilte Nord-Norge som ikke bare vakkert, men vakrere enn alt.

“Man har ikke sett skikkelig natur før man har vært i Nord-Norge, og vakrest av alt er Lofoten”

Bjørnstjerne Bjørnson

Malerne oppdaget Nord-Norge

Den norske maleren som først oppdaget Nord-Norge var Peder Balke (1804–87) som i 1832 reiste langs kysten opp til Nordkapp. Men hans malerier, som i dag er ansett som noe av det beste i norsk malerkunst, ble ikke populære på den tiden. Et gjennombrudd kom ikke før Otto Sinding (1842–1909) besøkte Lofoten for å male. Hans malerier fikk stor anerkjennelse, ikke minst i utlandet, og han inspirerte mange andre kunstnere.

Maleri av Reine i Lofoten. Snødekte fjell, småhus i forgrunn, og havn. Kunstner: Otto Sinding
“Reine” av Otto Sinding

Gunnar Berg (1863–1893) fra Svolvær var venn med Otto Sinding og ble den første nordlending som markerte seg nasjonalt. Berg regnes i dag som Nord-Norges store maler, men har godt selskap av kjente nordnorske kunstnere som Even Ulving (1863–1952), Thorolf Holmboe (1866–1935), Adelsteen Normann (1848–1918) og Ole Juul (1852–1927). Theodor Kittelsen var fra Sørlandet, men laget noen av sin mest berømte bilder fra Lofoten og Røst hvor han oppholdt seg fra 1887 til slutten av 1888.

Mellomkrigsårene innledet en ny epoke i billedkunsten i Lofoten.

Axel Revold (1887–1962) som hadde mye av sin oppvekst i Narvik besøkte Lofoten flittig. Det samme gjorde den tysk-norske kunstneren Rolf Nesch (1893–1975) og den samiske kunstneren John Savio (1902–1938).

Den svenske kunstneren Anna Boberg (1864–1935) ble så begeistret for Lofoten at hun fikk bygd seg et eget hus i Svolvær. Dette huset ble starten på det som i dag er kjent som Kunstnerhuset på Svinøya i Svolvær. Av andre kjente kunstnere i nyere tid som har hentet motiver og inspirasjon fra Lofoten må nevnes Kaare Espolin Johnsen og Karl Erik Harr.

I dag arbeider og bor et stort antall billedkunstnere i Lofoten. Nordnorsk Kunstnersenter er etablert i Svolvær og arrangerer jevnlig utstillinger. Det fins i tillegg en rekke private gallerier i Lofoten.

Kilde:

“Mitt Lofoten” av Frank. A. Jenssen.
Boka kan kjøpes her.

Del med en venn

Har du en historie du ønsker å dele?

Relaterte historier