Et kommunevåpen er opprinnelig et såkalt heraldisk våpenmerke (våpenskjold). I tidligere tidsepoker var det en utbredt skikk å male motiver på krigernes kampskjold. I denne artikkelen skal vi presentere Lofoten-regionens seks kommunevåpen, og se litt nærmere på bakgrunnen for de valgte motivene.
Utdrag fra Årboka for LOfoten 2019. Tekst Magnus Eilertsen
Historisk sveip
Skjold med farger, dekorasjoner og symboler er blitt brukt av mange kulturer gjennom historien, blant annet i antikken. Men den varianten som i dag blir kalt for våpenskjold, fikk først fotfeste en gang på 1100-tallet, da i fransktalende områder i Vest-Europa. Deretter spredte den seg raskt til resten av Europa, og senere ut i verden.
Det som særpreger slike våpenskjold er at de fikk status som faste og stabile kjennetegn; bruken av farger, symboler og sammensetningen av disse ble begrenset – og selve utformingen ble forenklet. Skjoldmotivet kunne dessuten bli brukt på andre deler av rustningen.
Framveksten og «institusjonaliseringen» av dekorerte våpenskjold var først og fremst knyttet til militære hensyn. Rytterne hadde på denne tiden begynt med hjelmer som dekket til hele ansiktet, og sett fra hesteryggen var det en åpenbar fordel at skjoldene ble malt i sterke og klare farger. På den måten kunne krigeren tydelig gjøre seg til kjenne.
Norske segl og våpenmerker
I middelalderen fantes det flere byer med egne styringsorganer og seglmerker. Ifølge Store Norske Leksikon (snl.no) er det likevel ikke blitt påvist norske byvåpen med figurer (satt inn i en skjoldform) før reformasjonstiden. I perioden etter reformasjonen fikk imidlertid flere norske byer sine egne byvåpen.
I årene fra 1850 til 1900 ble de norske byvåpnene blant annet gjort kjent gjennom tegninger som ble trykket i årskalendere.
Etter at formannskapslovene kom i 1837, ble byvåpen stadig mer brukt som kjennetegn for det kommunale selvstyret. I løpet av siste halvdel av 1900-tallet ble det laget et betydelig antall nye kommunevåpen, som ble vedtatt av kommunene, godkjent og fastsatt i kongelig resolusjon. De kommunevåpnene som er i bruk i Lofoten i dag, ble alle til i denne perioden.
Som illustrasjoner til artikkelen har vi benyttet originaltegningene som dannet utgangspunktet for den grafiske utformingen av våpnene. De er tilgjengelig hos Riksarkivet (link: foto.digitalarkivet.no).
Røst: Tre skarver
25. juni 1986 vedtok kommunestyret i Røst sitt kommunevåpen. I den lokale forskriften heter det at «Røst kommunes våpen blir: I sølv tre oppvoksende svarte skarver». Det er det gamle folkeeventyret om «Skarvene fra Utrøst» som ligger til grunn for valget.
Sagnet om Utrøst ble i sin tid skrevet ned av Asbjørnsen og Moe, og fikk plass i Norske folkeeventyr. Ifølge sagnet er Utrøst en øy vest av Røst, der det bodde tre brødre som kunne omskape seg til skarver. Det er bildekunstner Arvid Sveen som har laget originaltegningen av skarvene i Røst sitt kommunevåpen.
– Det var i 1986, jeg var blitt medlem av kommunestyret på det tidspunktet, og da gikk diskusjonene om vi skulle ha lundefuglen i kommunevåpenet. For lundefugl har vi hatt mye av på Røst. Men så fant vi ut at tre skarver ville være et godt og ikke minst riktig motiv, ut fra eventyret om «Skarvene fra Utrøst», fortalte Røst-ordfører Tor Arne Andreassen til NRK Nordland i 2015.
Værøy: En lundefugl
Ettersom kommunestyret på Røst til slutt vraket lundefugl-alternativet til fordel for eventyrskarvene, sto naboøya Værøy fritt til å velge sjøpapegøyen i sitt kommunevåpen. Men til å begynne med var det lundefuglens gamle, bitre fiende – nemlig lundehunden – som var Værøy kommunes foretrukne førstevalg.
– I utgangspunktet var ønsket fra Værøy en lundehund. Men vi syntes den ble litt for lik kommunevåpenet i Hamarøy, som har ei gaupe. Dermed så ble lundehunden forkastet, fortalte avtroppende Værøy-ordfører, Harald Adolfsen (1953-2015) til NRK Nordland i 2015.
Moskenes: Moskenesstraumen
Mellom fjelløya Mosken og Lofotodden, lever den myteomspunne Moskenesstraumen sitt eget ville liv. Det heter seg at «Moskenesstraumen er en bred tidevannsstrøm med opptil seks knops fart. I strømmen dannes det kraftige virvler.»
Verdens sterkeste havstrøm, havsvelget, Malstrømmen med stor M. Dette er noen av karakteristikkene som er i bruk om dette beryktede havstykket. For det er knyttet en rekke dramatiske fortellinger til straumen, ikke bare lokalt, men også i verdenslitteraturen gjennom kjente forfattere som Hermann Melville, Edgar Allen Poe og Jules Verne
Med Moskenesstraumen som nærmeste nabo, var det vel ingen stor bombe at Moskenes valgte en spiral – inspirert av de kraftfulle straumvirvlene – til sitt kommunevåpen. Kommunestyret gjorde sin beslutning 21. april 1986: «Moskenes kommunes våpen blir: I blått en sølv spiral.» Kommunevåpenet er tegnet av Arvid Sveen, samme bildekunstner som designet eventyrskarvene i Røst sitt våpen.
Dagens ordfører i Moskenes, Lillian Rasmussen, legger ikke skjul på at hun er stolt av å ha selveste Moskenesstraumen i kommunevåpenet.
– Ja, selvfølgelig er jeg det. Historisk kjent som den er. Moskstraumen [Moskenesstraumen] er vi helt alene om, uttalte hun til NRK Nordland i 2015.
Flakstad: En tørnbolt
Søker man på ordet «tørnbolt» i de digitale ordbøkene, får man visstnok ingen treff. Men for kystfolk som har levd noen år, gir begrepet stor mening. Tørnbolten skal symbolisere fasthold, tilhold og trygghet. Derfor har Flakstad kommune gitt den en hedersplass – i sitt kommunevåpen.
– Før i tida var tørnbolten det redskapet båtene hadde når de skulle komme seg til land. Det fantes jo ikke kaianlegg den gangen. Derfor ble det anlagt tørnbolter langs leia. Og særlig hos oss i Flakstad. Også på holmer og skjær, slik at båtene kunne ha et punkt å sette fast og ankre opp ved, fortalte tidligere ordfører i Flakstad, Stein Iversen, til NRK Nordland i 2015.
Da Flakstad kommunestyre valgte tørnbolten i sitt våpenskjold 21. oktober 1988, hadde samtlige Lofot-kommuner fått sine egne, unike kommunevåpen. Vedtaket i Flakstad lød som følger: «Flakstad kommunes våpen blir: I blått en sølv tørnbolt». Bakgrunnen for valget av tørnbolt, var en lokal tegnekonkurranse, som ble vunnet av Jorunn Thomassen, en håndarbeidslærer på Ramberg. Jarle Henriksen fikk æren av å «fintegne» originalmotivet.
Vestvågøy: To “stående” tørrfisker
Lofotens mest folkerike kommune, Vestvågøy, sikret seg tørrfisken i sitt kommunevåpen allerede i 1984. Kommunestyrevedtaket ble fattet midt under beste Lofotfisket, nærmere bestemt 6. mars: «Vestvågøy kommunes våpen blir: I blått to opprette og motstilte sølv tørrfisker.»
Historisk sett har Vestvågøy vært en stor eksportør av tørrfisk – og skrei til tørk på hjellene har vært et karakteristisk syn i kommunen på vårparten. Kommunevåpenet skal symbolisere betydningen av tørrfiskproduksjon som et viktig livsgrunnlag i kommunen. Kjell Kvivesen er arkitekten bak originaltegningen av våpenskjoldet.
– Tørrfisken har stor historisk betydning, den har bygd opp både Bergen by og Nidarosdomen, og den stod for de største eksportinntektene til Norge som nasjon gjennom flere hundre år. Vi er veldig stolte av å kunne symbolisere det gjennom vårt kommunevåpen. De som tok den avgjørelsen og valgte tørrfisken på kommunevåpenet skal få applaus fra meg, berettet eks-ordfører Jonny Finstad til NRK Nordland i 2015.
Vågan: Lofotskreien
Vågan var tidlig ute med å skaffe seg kommunevåpen, ja faktisk først blant Lofoten-kommunene. Og siden mye i Lofoten har handlet om fisk, var det nok alt annet enn tilfeldigheter som førte til at Vågan sikret seg selveste Lofotskreien i sitt våpenmerke. Mer enn et tiår før Vestvågøy valgte den tørre varianten av torsk, vedtok kommunestyret i Vågan å gå for en fersk utgave av samme art. Det historiske vedtaket ble klubbet gjennom 2. februar 1973, og dermed falt også den avgjørelsen under Lofotsesongen: «Vågan kommunes våpen blir: På blå bunn en vertikalstillet fremadbøyd sølv torsk.»
Det hører med til historien at originaltegningen, som ble utført av Hallvard Tretteberg (førstearkiver i Riksarkivet), måtte finjusteres noe av landsdels-kunstneren Dagfinn Bakke. Blant annet viste det seg at finnene var tegnet overdrevent firkantede, og derfor sørget Dagfinn Bakke for å gi torsken et mer naturtro utseende. Det er Bakkes redigerte versjon som nå brukes offisielt av kommunen, og sammenligner man denne med tegningen til Tretteberg som her er avbildet, vil man kunne se nokså tydelige nyanseforskjeller.
Men vil torsken i skjoldet «overleve» hvis Vågan blir gjenstand for sammenslåing?
– Som god våganværing vil jeg jo hevde at vi har et fantastisk kommunevåpen. Og at det bør kunne bestå, uttalte mangeårig Vågan-ordfører Eivind Holst, til NRK Nordland i 2015.
Lofotens aller første «kommunevåpen»
Men før vi avrunder, skal vi sveipe innom historien knyttet til det aller første kommunevåpenet som ble brukt i Lofoten. Eller rettere sagt byvåpenet. Før 1964 var Svolvær nemlig en egen bykommune.
Vågan kommune ble først opprettet i 1964 – gjennom sammenslåing av Svolvær bykommune, Gimsøy herred og Vågan herred, som det het den gangen.
Gimsøy og Vågan hadde ikke egne kommunevåpen, men Svolvær hadde et byvåpen som hadde vært i bruk siden 1941. Dette våpenskjoldet ble imidlertid ikke videreført da nye Vågan kommune så dagens lys.
Svolværs gamle byvåpen ble godkjent av Innenriksdepartementet 20. januar 1941. Det ble tegnet av John Johns. Byvåpenet viste en vannrett stilt torsk mellom to bølgende strenger.
Framtidig kommunestruktur avgjør
Når kommuner slår seg sammen, står man gjerne overfor to hovedalternativer med tanke på valg av nytt våpenmerke: Noen ganger har ett av våpenskjoldene blitt videreført i den nye storkommunen, mens i andre tilfeller så har kommunesammenslutningen fått utarbeidet et helt nytt våpen. Så da gjenstår det å se hva framtiden vil bringe – både når det gjelder ny kommunestruktur, og eventuelle nye våpenskjold.
Kilder:
- Norske kommunevåpen (1987, trykket)
- Kunsthitorie.com
- Digitalarkivet.no
- NRK
- Store Norske Leksikon
- Nasjonalbiblioteket
