Tekst: Ivar Toften
Johan Arnt var ennå helt normal av størrelse da han var ferdig med folkeskolen. Det var først da kabelvågværingen var 17–18 år at han begynte å vokse til uvanlige dimensjoner. I 20-årsalderen var han blitt en kjempe det begynte å gå rykter om.
Hvem var han så, denne legendariske kjempen som var 2,14 meter høy og veide hele 177 kilo?
Familien
I kirkebok for Vågan sokn finner man vielsen til hans foreldre, 29. juli 1858: “Ungkarl Brede Arnt Andreassen, født i Lexvigen, 40 Aar, og Pige Anne Dorthea Aarensen, født i Vaagen, 20 Aar. Brudgommens Fader: Andreas Nilsen. Brudens fader: Johan Aarensen”.
12. juni 1859 blei deres første barn født på Olsneset under gården Storvågan i Kabelvåg. Det var Johan Arnt. Han blei døpt i Vågan kirke 17. august samme år.
Faddere var handelsmann og væreier Johan Hammond Wolff og hans 18-årige datter Elisabeth, madam Figenschau og baker Sundt, alle fra Storvågan.
I 1866 fikk Johan Arnt ei søster. Hun blei født 20. oktober og døpt Regina Kornelia i Vågan kirke 9. desember. Året etter flyttet familien til Alsvåg.
Moren hans, Anne, har fortalt at Johan Arnt var blitt en rastløs kar da han var nådd fram til skolepliktig alder. Det hendte ofte at hun måtte gå rundt havna etter at det var blitt mørkt og lete etter ham langs sjøen og på handelsstedet Alsvåg.
I folketellinga 1875 finner vi familien på bruket Haugen. Under rubrikken “Stilling” er det opplyst at Johans far, Brede Andreassen, var bøkker og husmann. De hadde kun to geiter og fire sauer. Dette var samme året som Johan Arnt gikk ut av folkeskolen.
Skolegang
Han gikk småskolen i “skolestationen” i Alsvåggården. Det blei kalt for “1ste Afdeling”. Storskolen var de to siste skoleårene, med “2den Afdeling” og “3die Afdeling” på Strengelvåg internatskole. Et skoleår var i Johan Arnts tid ennå turskole med 4 skoleuker om høsten og 4 om våren.
Det har vært sagt at han blei “attvist” og måtte gå storskolen om igjen. Men dette er ikke riktig. I eksamensprotokollen for Strengelvåg skoles “2den Afdeling” 1874 står det “opflyttes” som anmerkning på linjen for Johan Arnt. Og i 1875 tok han avsluttende eksamen.
Den blei avholdt 22. april, og eksamensprotokollen er underskrevet samme dag av sogneprest Thomas Plahte og lærer N. J. Nilssen.
Johan Arnt var altså knapt 16 år, og det var omtrent gjennomsnittet i hans avgangsklasse på 33 elever.
Arbeid som fisker
Johan Arnt var som nevnt helt normal av størrelse ennå da han var ferdig med folkeskolen. Det var først da han var 17–18 år at han begynte å vokse til uvanlige dimensjoner. I 20-årsalderen var han blitt en kjempe det begynte å gå rykter om.
Han blei tidlig fisker, som de fleste guttene i Øksnes på den tid. Vinterfiske rodde han i Nyksund. På ettervinteren deltok han vanligvis i Lofoten. Deretter bar det til Finnmark på vårfiske, helst til Berlevåg, men også til mange andre fiskevær. Etter noen år skaffet han seg egne båter.
Han eide iallfall to åttringer (robåt med opprinnelig åtte årer) i sin tid som fisker, men han var ikke leder for mannskapet selv. Han likte seg best i framrommet som halskar og andøver. Til høvedsmann fikk han den 10 år yngre og meget dyktige Martin Mortensen fra Vottestad. Det var forresten også han som overtok Haugen og senere kjøpte bruket etter at Johan Arnt døde.
Stor-Johan
All roingen gjorde at den svære kroppen til Johan Arnt blei meget veltrent. Han blei nesten utrolig sterk. Til å begynne med var det noen som var dumme nok til å prøve seg på ham. En gang var det for eksempel en gjeng med leiekarer som rottet seg sammen til et forsøk.
De stormet inn i burommet på Nyksundøya og ville overfalle Johan mens han lå i køya. Men han spratt opp, tok et sett ovnsringer fra ovnen i hver hånd og sveivet rundt seg, og leiekarene forsvant ennå hurtigere enn de kom inn.
Det kom etter hvert til å stå en nærmest fryktinngydende respekt av kjempekreftene til Johan Arnt, eller “Stor-Johan”, som det kanskje blei mest vanlig å kalle ham i heimbygda.
Den første styrkeprøven
Fortellingen om den første styrkeprøven er hentet fra Frithjof Hermansens artikkel i “Leddiken”, 1984:
Den første styrkeprøven skulle være da Johan Arnt begynte å drive fiske i Nyksund. Den gang var det brennevinssalg på krambua til Sørvågbruket. Handelsmannen hadde brennevin i store fat som stod ved disken.
Det bruktes øse for å fylle opp kaupene som det ble drukket av. Under øsinga ble det mye søling på disken. Dette sølet forsøkte handelsmannen å lede tilbake til fatet via ei renne. Lite sanitært!
Dette ble to svensker klar over og begynte å bråke. De ville ha tak i denne handelsmannen. Handelsmannen sendte bud etter Stor-Johan. Kjempen kom, tok en svenske i hver hånd og satte dem ut på kaia.
Etter hvert ble det mange slike oppdrag for Johan Arnt. Det ble fort kjent i fiskeværene både i Lofoten og Finnmark når kjempen var i nærheten. For det var vanlig at han fikk i oppdrag å hjelpe politiet når det var bråk blant fiskerallmuen.
Det var særlig når det var rikelig med alkohol, at Stor-Johan var god å ha til å dempe gemyttene. Det forekom flere ganger at fiskerne forsøkte å skjenke ham brennevin for å få han full. Men det lyktes aldri. Alkoholen kom ut i form av svette.
Tekst: Ivar Toften (les fullversjonen her)
Bilde utlånt av Sparebank 1 Nord-Norge.
