I 1888 var den unge Wilhelm II, konge av Preussen og keiser av Tyskland fra 1888 til 1918, på en maleriutstilling i Berlin.
To tyske malere, Joseph Krieger og Adalbert Heine hadde vært i Lofoten og maleriene deres ble presentert her.
De fleste maleriene var fra Digermulen og Raftsundet, og keiseren skrev i sine memoarer: Jeg ble så betatt av disse bildene at jeg der og da bestemte meg for å reise til Digermulen for å se om det virkelig var så vakkert der.
Det ble satt i gang planlegging av en digermulenreise sommeren 1889, men denne ble utvidet opp til Nordkapp, med mange anløp både nord og sør for Digermulen.
På sørgående kom Hohenzollern til Digermulen søndag 21 juli, i strålende sommervær. Det keiserlige følge besteg Digermulkollen og Keiservarden og majesteten skrev at han var svært fornøyd med det han så.
Før følget begynte nedstigningen bygde de en varde som ennå står. Dette regnes som begynnelsen på masseturismen i Nordnorge. Keiseren kom tilbake år etter år, og med ham turister fra mange land.
