Selv om matvanene stadig endrer seg, også i julehøytiden, henger mange av de gamle tradisjonene ennå igjen. Men uansett tid og sted: julematen skulle være spesiell, noe en gjerne ikke unnet seg på andre tider av året.
Her nord langs kysten har det vært kokt torsk, kveite og framfor alt lutefisk som er den mest etterspurte julematen, spesielt på julaften.
Lutefisk
Lutefisk lages av tørrfisk av torsk, dels lange, brosme og sei. Retten nevnes første gang i norsk litteratur i 1555. Lutefisk lages fra tørrfisk som blir behandlet med lut. Tidligere ble det alltid brukt lut laget av bjørkeaske. Fisken blir først lagt i bløt i kaldt vann i fem-seks dager, med daglig skifte av vannet.
Den vannmettede fisken blir så lagt i bløt i kaldt vatn tilsatt lut i to dager. Når denne behandlingen er ferdig er fisken full av lut og er giftig. For at den skal bli spiselig, må den igjen legges i bløt i kaldt vann i 10 dager.
Kveite
En annen tradisjonsmat til jul, spesielt i Nord-Norge, er kokt kveite og kveitehode. En gammel tradisjon sier at mannen i huset måtte sitte på nausttaket og skjemmes hvis han ikke fikk tak i kveite til jul.
Flatbrød
Flatbrød var vanlig kost året rundt. Til jul måtte det derfor bakes på en annen måte hvis høytiden skulle markeres skikkelig. Dette førte til varierende brød- og kakeformer. Høytidsmat var den myke lefsa, som ble påsmurt smør eller rømme, senere kanskje sukker eller sirup.
Sterk og fet frokost
Morgenmaten på julaften skulle være ekstra sterk og fet, men likevel ikke så rik som selve julemåltidet. Generelt skulle julematen være så fet og god som det var mulig. Der det var to måltider, som har vært vanlig, kom selve festmaten alltid siste gangen, rundt midnatt.
Risengrynsgrøt
Risengrynsgrøten er av ganske ny dato. At den ble regnet som festmat har nok sammenheng med at det var en ny variant av grøt av bygg og melk.
Øl
Fra de tidligste tider har øl alltid vært den viktigste drikken, brukt av alle samfunnslag, og ølbrygging var en av de faste førjulstradisjonene.
Kilde: Museum Nord – Bø museum