Blant annet er det funnet flere gravhauger fra vikingtiden og steinalderredskaper i området.
Beliggenhet
Den gode havnen som ender i en stor sandstrand, samt en praktisk beliggenhet for adkomst til fiskefeltene gjør det naturlig å anta at Brettesnes tidlig ble tatt i bruk som boplass. Opprinnelsen til navnet er ikke helt klar, men man antar at det har forbindelse med fjellet Bretten som reiser seg like bak bebyggelsen på Brettesnes.
Sikre historiske opplysninger om utviklingen på Brettesnes har man først fra 1800-tallet. Det er imidlertid fastslått at den første jekteskipper var bosatt på Brettesnes rundt 1600-tallet, og at det i 1770 ble drevet gjestgiveri på stedet.
Fra midten av 1800-tallet var Brettesnes et stort gårdsbruk. Borkvika, Fremnesvika og Gullvika var husmannsplasser knyttet til dette og hadde arbeidsplikt på gådsbruket. Rundt den sørvendte havna ligger bebyggelsen spredt og omtrent i hesteskoform. Brettesnes har i dag bare noen få fastboende.
Båtrute Brettesnes-Bergen-Newcastle
Ved forrige århundreskifte gikk et skip i fast rute mellom Brettesnes – Bergen – Newcastle. Flere hundre mennesker var tilknyttet sildoljeindustrien på Brettesnes, og stedet var et viktig handelssted i Lofoten.
Engelsk skole
Brettesnes hadde engelsk skole og langs de smale veiene gikk damene på stedet i siste mote fra Paris, dette i sterk kontrast til det lille fiskeværet Svolvær som ikke var like sentralt og internasjonalt som Brettesnes.
Fabrikken på Brettesnes
Det som imidlertid har betydd mest for stedet helt frem til i dag, og som en ikke kan unngå å nevne når man snakker om Brettesnes, er etableringen av en guanofabrikk i 1872. Fabrikken ble planlagt og bygget av engelskmenn, og selskapet ble kalt «The Allright Guano Co Limited».
Den første fabrikken brant i 1877, men ble gjenreist i 1878 i stein fraktet helt fra England. Den første fabrikken i Norge for produksjon av sildemel og sildolje ble startet på Brettesnes i 1884. Det ble til å begynne med satset på sildolje og sildemel, men virksomheten ble etter hvert utvidet til å omfatte foredling av torskelever til tran.
Oljen ble til å begynne med brukt til lys og brensel, men fra 1890-årene ble det også produsert sildemel. Omkring første verdenskrig var Nordland det ledende fylket med nesten halvparten av fabrikkene i landet. Nordland hadde 12 fabrikker, Troms og Finnmark seks fabrikker og de øvrige fylkene 17 fabrikker. Mot slutten av 1900-tallet begynte fabrikken for alvor å få problemer, og i 1990 var det slutt for en epoke som hadde vart i over hundre år.
Man skjønner at fabrikken har betydd mye for stedet. Brettesnes har også hatt betydning som fiskevær. Gode havneforhold og kort vei til fiskefeltene gjorde at særlig små båter har brukt Brettesnes som base under Lofotfiske..
Foto: Gamle postkort
Kilde: Wikipedia
