halshogging i kabelvåg

Halshogging i Kabelvåg

I gamle dager var det harde straffer for lovbrudd.

I gamle dager var det harde straffer for lovbrudd, ja direkte grusomme og barbariske kunne de være sett med våre moderne øyne.

For å stjele en ost kunne man bli satt i gapestokk og for alltid stemples som et utskudd i samfunnet. Jeg vet ikke hva man ville fått for å stjele en ost i dag, kanskje vi hadde blitt bekymret for personens psykiske helse og sendt ham til legevakten? Vi hadde helt sikkert ikke kuttet av ham hodet.

Hvis vi går langt tilbake så var det blodhevn som gjaldt, også i lovene, men rundt 1250 ble blodhevn erstattet med dødsstraff for større lovbrudd. Dødsstraff hadde vi i Norge fram til 1902, men den har ikke vært brukt siden 1876, hvis vi da ser bort fra en kort og barbarisk tid rett etter 2. verdenskrig.

Den siste dødsstraffen i Lofoten og Vesterålen fikk en Ole Sivertsen fra Moland i Valberg som ble halshogd i Kabelvåg i 1860-åra. Han hadde visst forgiftet konen sin.

Skarpretteren hadde den brutale jobben å torturere og ta livet av de som ble dømt. Det kunne være en godt betalt jobb, ikke minst fordi de dømte gjerne skulle både piskes, brennmerkes, få hode avhogd og begraves. Det kunne bli en fin sum alt i alt.

Takster for skarpretterens arbeid på 1700-tallet:

  • For et hode avhogd med sverd, 10 riksdaler
  • For et hode avhogd med øks, 8 riksdaler
  • For ei hånd eller fingrer avhogd, 4 riksdaler
  • Få å slå armer/ bein i stykker, 14 riksdaler
  • For grave en kropp ned, 3 riksdaler
  • For hvert knip med glødende stenger, 2 riksdaler
  • For et brennmerke, 4 riksdaler For pisking, 5 riksdaler
  • For å brenne en kropp, 10 riksdaler

Jeg lurer på hvorfor det var billigere å miste hodet med øks enn med sverd. Kanskje det var vanskeligere å kutte det av med sverdet? Neida, i de dager så var det finere å miste hodet med sverd, slik at det var forbeholdt de rike og fornemme. Derfor kostet det og litt mer.

For samleie før ekteskapet, gitt at man giftet seg i etterkant, ble man gjerne bøtelagt. Gapestokken sto på torget eller ved kirken og ble brukt for mindre kriminelle handlinger.

Den ble ikke avskaffet før i 1848. Kakstryking eller pisking var også mye brukt, særlig for tyveri og horeri. Offeret ble bundet til en påle, og fikk 27 piskeslag på sin nakne rygg, og hvis han eller hun var ekstra uheldig så ble de også brennmerket, bare for å være sikker på at de aldri ville glemme sine synder.

I 1815 ble det heldigvis slutt på brennmerking og pisking. For grovere kriminalitet ble man sendt på straffarbeid, gjerne på livstid.

Man kunne og bli bortvist, mange sørfra ble sendt til Finnmark, Lofoten og kanskje og til Vesterålen. Man skulle tro det var en velsignelse å bli sendt til slike paradis, men i gamle dager var visst det en fryktelig straff.

Del med en venn

Har du en historie du ønsker å dele?

Relaterte historier