Folk fra Salten, Ofoten, Lofoten og Vesterålen ble loset av modige tysfjerdinger, for det meste samiske loser, fra Norge og over til det nøytrale Sverige.
Uten at tallene er helt sikre så ble til sammen mellom 2500 og 3000 flyktninger loset til Sverige fra gjennom flere fluktruter i Tysfjord i krigsårene. I ettertid ble losenes innsats mistenkeliggjort og det forekom at enkeltpersoner ble uthengt.
De aller fleste grenselosene var samer, og omtalen var sterkt preget av datidens syn på samene, og av den fornorskningspolitikk som ble ført den gangen.
Grenseløst nettverk
De samiske grenselosene knyttet seg til en “verden” som allerede var der og kunne benytte seg av et allerede eksisterende nettverk på begge sider av grensen. Det er en av flere årsaker, men kanskje hovedgrunnen til at det gikk så bra som det gikk.
Tyskerne hadde liten kontroll
Det antydes at tyskerne hadde liten og ingen kontroll med flyktningetrafikken i Tysfjord, særlig i de første krigsårene. Okkupantene anså naturforholdene, topografien og avstandene i området så ekstrem at det i seg selv nærmest utelukket trafikk over grensen. Nærmeste tyske festningsverk var Korsnes fort helt ute ved Vestfjorden.
Flukt, ensbetydende med selvmord
Tyskerne skal en gang ha brukt en styrke på hele 100 mann for å teste de mulige fluktrutene i Tysfjord – i Hellemoa, Grunnfjorden og Mannfjorden. Under denne ekspedisjonen ble soldatene overrasket av snøstorm, og flere skal ha holdt på å miste livet på grunn av uvær og tungt terreng.
Divisjonssjefen på Drag skal ha konkludert overfor Gestapo i Narvik at ønsket folk å rømme via Tysfjord, så la dem det! Ville de begå selvmord, så var det deres egen sak.
Svært krevende ruter
Fra Tysfjord gikk det flyktningeruter til Sverige fra alle innfjordene; Sørfjorden, Mannfjorden, Grunnfjorden og Hellemofjorden. I tillegg var det en suppleringsrute fra Hamarøy til Musken. Og rutene via Tysfjord svært var krevende.
Riktignok var avstanden fra fjorden og til riksgrensen ikke avskrekkende, men fra grensen og til Vaisaluokta, hvor samevesenet hadde en hytte, var det nærmere fire mil. Og til mottaksstasjonen i Suorva var det 8 mil! Etter hvert blir tyskerne klar over den omfattende og etter hvert økende trafikken over grensa via Tysfjord.
I en rapport fra desember 1944 heter det at “svensketrafikken har økt betraktelig, særlig i Tysfjord. Det er bemerkelsesverdig at selv familier med små barn legger i vei. Ut fra topografiske forhold er det grunn til å tro at flukten til Sverige blir gjort mulig med loser”…
Kilde: Nord-salten.no
Bilder: Norsk Folkemuseum
