Kirken eide utværet Borgvær fram til 1824, da sogneprest Henning J Irgens kjøpte handelsstedet til sin sønn Leonard C Irgens. De tidligere gjestgiverne Nils Christensen og Christian Alexandersen (Røvar- Alexander) var bare leilendinger.
Siden da har Borgvær hatt følgende eiere: –
- 1824: Kirken
- 1824 – 1830: Leonard C Irgens
- 1830 – 1877:Henrik Irgens (broren)
- 1877 – 1894:Johan Eliachim Tegnell Irgens (sønn av Henrik)
- 1894 – 1914: Ellen Irgens (enken av Johan E T I)
- 1914 – 1925: Emil Lind (den nye mannen til Ellen kjøpte det på tvangssalg)
- 1925 – 1967: Johan Irgens jr. (sønn av Johan E T I)
- 1967 – 1994: Grafiker Svallaug Svalastoga og politimester Rolf Waldahl
- 1994 – 2004: Henry Val
Så var det historien om kaptein Christian Alexandersen som hadde mistet skip og last, og følgelig skulle være ille ute?
Jo, han synes å ha kommet godt ut av det han også, for han befinner seg etterhvert på Borgvær i Lofoten. Det er ikke helt klart når han kom til Lofoten, men han fikk bygselbrev på 1 våg i gården Borgvær 15. juli 1814, og 10 juli 1816 bevilling som gjestgiver på stedet. Borgvær ligger på nordvestsida av Vestvågøya, utafor bygda Vestresand.
Borgvær består av ei større øy, og 14 andre gressvokste mindre øyer og holmer. Her er urent farvann utafor som krever god lokalkunnskap for å ta seg fram med litt større båter. Borgvær var såkalt mensalgods (prestebordsgods). Det var jordeiendom som lå til et presteembete, i dette tilfelle soknepresten til Borge.
Alexandersen var øyensynlig en fargerik person som det seinere ble spunnet mange historier omkring. Han er blitt tillagt smugling av forskjellig slag, innførsel av mel og malt fra Russland foran nesen på engelskmennene, og vidløftig handel og vandel av forskjellig slag.
Han synes å ha vært en geskjeftig kar som hadde mange jern i ilden, og i begynnelsen i alle fall, ble de ikke så varme at han brente seg. Det var vanskelige tider, men man må gå ut fra at Alexandersens transaksjoner i en viss grad kom lokalbefolkningen på og rundt Borgvær til gode.
Og ønsker du enda mer litteratur, er “Røvar-Alexander” og barken “Patriot” tilgjengelig på et lite bokforlag eid av svolværingen Leif Joh. Andersen, som nå er bosatt i Praha.
