I folketellinga for år 1865 er hun registrert med navnet Bereth Johanne Paulsdatter. Boks-Beret ble født på gården Eide i Gullesfjord i Kvæfjord den 12. mars 1794. Hun døde 5. august 1868.
Begrepet “Boks-Beret” lever fremdeles i kystkulturen i Nordland og andre steder i landet.
Den første dama i bukser
Hun var den “første dama som gikk i bukser”, og det måtte hun ettersom hun i mange år seilte som høvedskvinne på Lofoten. Det fortelles også at hun for å kunne gjøre sitt fornødne på menns vis, brukte et bukkehorn!
Det stod respekt av henne:
“Dæ va ikkje vanskelig for ho Bokseberet å få folk me på båten tel Lofoten, for ho kunne så mykje, (her sigtes til troldom) at når uveiret kom og sjyskavlen ville begrave båten, då såg ho på skavlen, og då la den sæg, og båten skar over den uten å få ein skvætt inn.”
Kilde: Dundor-Heikka og flere lappers historier fortalt av dem selv : optegnelser fra Ofoten av Inga Bjørnson (1916)
Dyrking av jord på Forsåmarken
Etter en omflakkende tilværelse kom hun til Forsåmarken, hvor hun og mannen hennes, Peder Thomasen satte opp en gamme ved Skafossen og begynte å dyrke jord deroppe. Peder Thomasen var fra Jukkasjärvi sogn i Sverige. Det blir fortalt at han ernærte seg som snekker og tømmermann.
Dame med makt
Vinteren 1832 var hun på Lofoten, men måtte dra hjem til Efjord før fisket var slutt. Mannskapet protesterte, for de gjorde et ualminnelig godt fiske det året, og prisene lå an til et år med noenlunde fortjeneste. Det nyttet ikke noe – som høvedskvinne var Boksberret suverén.
Samroerne hennes hadde bare å lystre, og seil ble satt for hjemferd – en måned før fisket offisielt var slutt. Tidlig om morgenen, den 22. mars, stevnet hun for full seilføring inn Efjorden og styrte åttringen direkte opp i Forsåstøa, – noe hun aldri hadde gjort før. I samme øyeblikk som åttringen skrapte mot lunnene, tok hun opp skreppa si, hoppet på land og sa til seilingskarene at de fikk ta vare på båten og redskapene. Hun hadde dårlig tid, sa hun og skyndte seg oppover mot Skafossen.
Vel inne nørte hun på grua, kokte kaffe til seg og mannen. Pipa og tobakken kom frem. Det var tid til en god blås etter velgjort arbeid, – og så gikk hun inn i kammerset og fødte sitt 5. barn til verden.
Innimellom sine mange gjøremål var hun omsorgsfull
Da tok hun på seg sin beste stas og red på en hvit hest. Boks-Beret kunne mye mer. Hun styrte gården. Hun hjalp sine nabokoner når de skulle føde. Hun kunne handtere gevær, og hun hadde skutt bjørn. Slakte kunne hun også. Hun var mye mer enn et typisk “mannfolk” på den tiden.
Kilde: Fra Magnus Pettersen: Ofoten II – Generell historie (1992)