• Opplev nordlyset i Lofoten

    Lofoten er et av de beste stedene for å oppleve nordlyset (Aurora Borealis). Read More
  • 1
Annonse
fiskern
Opplevelser
Lofoten byr på en rekke spennende aktiviteterLofoten byr på en rekke spennende aktiviteter

Som gjest i regionen finnes det aktiviteter for alle.

Les mer her.. 

Overnatting - hotell

Hotell i Lofoten

Lofoten og regionen har mange flotte hotell å by på. 

Overnatting - rorbu

Overnatting i Rorbuer

Å overnatte i rorbu er veldig populært. 

Hytte & camping

Overnatting i hytte og camping

Flere campinganlegg med hytter og caravanplasser. 

Bildegalleri

Bildegalleri Lofoten.com

Ta en titt i bildegalleriet til Lofoten.com. 

Se video fra Lofoten

Se Video Fra Lofoten

Sjekk ut alle filmene fra Lofoten og regionen rundt. 

Stedspresentasjoner

Stedspresentasjoner av Lofoten og regionen rundt

Lofoten.com presenterer stedene i regionen. 

Det siste fra magasinet

  • 1
  • 2
  • 3
  • 4
Annonser
Ett klick 250x250

Bildegalleri

Historie

Brettesnes

Historiske Brettesnes

Bosettingen på bygda Brettesnes på Store Molla, og de nærmeste områdene synes å være…
b_schattenstein-3_

Gruvedrifta på Drag

Gruvedriften på Drag. Av Rolf Jenssen Direktør Radman etablerer feltspatgruver på Drag På…
Lofotraidet

Lofotraidet

Den 4.mars 1941 gikk en engelsk styrke i land i Lofoten. For lokalbefolkningen var dette…
historie_lofotfisket_034

Deling av Lofothavet

Langs hele Lofotveggen er havet delt opp i teiger, noen beregnet for garn og…

Populære videoer

Category: Nordlys (Aurora Borealis)
Views: 104
Category: Nordlys (Aurora Borealis)
Views: 56

Hele filmen kan kjøpes fra http://www.lofoten.co

Category: Lofoten
Views: 8

Lofoten.com | Overnatting - aktiviteter - reiseinfo

Tollev Olai Knutsen  

"GAMMELLOSEN" TOLLEV OLAI KNUTSEN (1831 – 1914)

Vestlige delen av Tjeldøy og Lødingen har en stor loshistorie å se tilbake på. Losmiljøet var stort for en del år tilbake i tid, ja det største i landet. Det hele startet ved Tollev Olai Knutsen (1831 – 1914), også kalt "gammellosen". Vi tar et lite tilbakeblikk og ser litt på historien om Tollev Olai Knutsen – samt litt generell loshistorie.

 

Tollev har ikke sine røtter fra nord, - han kom opprinnelig fra fjellandet i Sør-Norge. Hans far Knut Tollevsen kom opprinnelig fra Nord-Aurdal i Valdres (Oppland), og dro til Voss prestegjeld (Hordaland) der han ble gift med Christine Størksdatter – og fikk i samme slengen jord på gården Gjerksvål. Der i sør var det folksomt og hard kamp om jorda. Noe måtte en jo leve av, skapte utfordringer for mange. Det endte med at mange reiste til andre steder i landet, ja liketil utvandret til Amerika i håp om bedre tider.

Knut og Christine fikk 6 barn med tiden, hvor familien skulle få en omflakkende tilværelse. Også denne familien slet og valgte å forlate Voss prestegjeld i håp om en bedre framtid.

Oppholdt seg i Salten en periode
De dro ut til Vestlandet i 1824, hvor det etterhvert bar nordover kysten til Salten. Der oppholdt familien seg en stund på Hunstadli og Kårhus til 1829, da dro familien sørover igjen til Voss prestegjeld. Ikke lenge etter ble Tollev Olai født. Der nede fikk Knut Tollevsen et bruk langt oppe i fjellet på rundt 450 meters høyde over havet. Her var det ikke enkelt å drive jordbruk, der kornet ikke ble modent alle gangene. Dette gjorde til at familien dro avsted igjen i 1834, hvor neste oppholdssted ble Hjørungavåg i Kinn prestegjeld (Sogn og Fjordane). Her var familien til 1844.

Flyttet nordover for godt
Oppholdet nordpå i Nordland tidligere må ha gitt mersmak, hadde de sett noe der som gav dem bedre utsikter...?. For familien (med 6 barn) tar ut på ny fart nordover igjen. Målet var Hunstadli, men dit kom de kanskje ikke i første omgang. De kom til Leirfjord i Alstadhaug, hvor de var fram til 1846, da dro de videre til Bodø. I Bodø hadde nok ikke familien noe langt opphold, for samme år – eller tidsrommet 1846-47 kom de til Lødingen prestegjeld/Lødingen herred og gården Tofte på Tjeldøy. Vi får tro at de fikk bo hos en familie, - kanskje hos Henrik Holbye Sivertsen (1794 – 1854)....?

Blant de 6 barna fikk Knut og Christine sønnen Tollev Olai Knutsen som ble født 9. april 1831 på gården Tvinde under Telland i Voss prestegjeld. Han fikk skjøte på sin eiendom i 1860 på Tofte, der han hadde sine 4 bygninger i 1868 og bosatte seg der med sin familie. Der driftet han med jordbruk og fisket nok litt også. Han ble gift 27.12.1859 med Maren Anna Strøm Jakobsdatter (1836 - 1916) fra Kjærstad, datter av Jacob Olsen og Bereth Marie Abrahamsdatter. Tollev og Maren skulle få en stor familie der dem fikk hele 10 barn.

Sjøen ble Tollevs arbeidsplass
Sjøen skulle bli Tollevs arbeidsplass i mange år, og der skapte han historie for Tofte på Tjeldøy og Lødingen som los. Han kom til å seile mye på kysten av Nord-Norge. På sine turer må han ha sett behovet for lostjeneste hos fremmende sjøfarere langs leia, og tenkte nok tanken å bli los av den grunn. Tollev begynte med kjentmannslosing ca. 1855. Det var stort sett strekningen Tofte/Lødingen - Honningsvåg som var ruta. Han hadde da vært jekteskipper i mange år og kjente godt til kysten nordover.

Etter å ha fått lært seg opp og gjennomgått de tester som fantes den gang, ut fra datidens regelverk og med datidens godkjenninger, fikk han 03. Januar 1860 utstedt et "Patent", en kongelig bevilling – eller rett og slett et lossertifikat av Losoldermannen i Tromsø distrikt. Tollev ble da fast los, hvor han tok stasjon på gården Tofte i Lødingen herred.

Tollev kunne stå i stigen som var reist opp mot sjåen/huset (utkikkspunkt) og speidet ut på Vestfjorden mot Hamarøylandet i langkikkerten etter fartøyer som kunne trenge los. Den gang Tollev startet som los, var det ikke mange hjelpemidler som fantes. Det var kartskisser, klokke og notater om loskurser langs leia, - det fantes ei bok som beskrev skipsleia. Datamaskiner fantes ikke den gang for å lagre de mengder av opplysninger som var nødvendige i losjobben slik som i dag. Datamaskinen var av den menneskelige sorten, - det som lå under "topplokket". Noen andre ord var det viktig at hukommelsen fungerte godt. Der var det å huske de mange naturlige seilingsmerker som en kunne navigere etter langs skipsleia, forhold som vind og havstrøm, flo og fjære og ha seilingskursene parat. Med tiden måtte losene også holde rede på fyrlyktene og sjømerkene langs skipsleia. Hele tiden måtte datidens loser jevnlig pugge heime for å holde seg oppdatert, det gjaldt å gjøre jobben så godt som mulig å lede fremmende sjøfarere trygt fram til bestemmelsesstedet. I tillegg måtte en los være godt avbalansert og rolig og takle alle eventuelle nødsituasjoner som kunne oppstå, - samt en krevende kystlei i all slags vær. Helsen måtte være god i et så krevende yrke.

Ingen fyrstasjoner i indre Vestfjorden
Det kan nevnes at da Tollev begynte som los, fantes det ikke fyrstasjoner i indre Vestfjorden. Fyrene den gang tjente sjøfarere på den måten å lede dem inn fra åpent hav inn mot land, og vente på dagslyset før videre ferd fant sted, - eventuelt sammen med en los. Nattseilinger ble ikke utført da. Gjennombruddet med seilinger i mørke ved hjelp av fyr ble gjort av los Anders Nikolai (Berteussen) Holte (1849 – 1937) sammen med Richard Bernhard With (1846 – 1930) og Vesteraalens Dampskibsselskab i 1880-årene og dels begynnelsen av 1890-årene. Det skulle gå noen år før nattseilinger for alvor ble utført i større målestokk. Fordelen var jo kortere seilingstid mot et bestemmelsessted. Losene i Lødingen begynte losingen i mørke – visstnok en stund etter 1900, eller rundt 1900.

Ble "far" og forbilde som los
Tollev fikk med årene stor kompetanse innen sitt yrke, der "gammellosen" nærmest ble "far" og forbilde og regne. En myndig og bestemt mann, sier beretningen. Han hadde myndighet til å lære opp andre til å bli kjentmannsloser i skipsleia og utstede kjentmannsbeviser fram til rundt århundreskiftet. Da måtte vedkommende som ønsket å bli kjentmannslos være med "gammellosen" på et fartøy for å vise at de mestret og kunne skipsleia. Da fikk vedkommende påtegnet sitt kjentmannsbevis av Tollev – hvor beviset også ble attestert av fartøyets kaptein. I årene etter 1900 begynte lostjenesten å komme i enda mer ordnede forhold. De som da hadde kjentmannsbeviser, kunne nå få ordnet lossertifikater av Losoldermannen, hvor en da ble godkjent los.

Tollev kunne seile et stykke ned i Vestfjorden og entre fartøyet han skulle lose. Han tok gjerne losbåten sin på slep på det fartøyet han loste. Når oppdraget var fullført oppe i Finnmark, seilte han tilbake til Tofte, - en tur som kunne vare opp til 14 dager, alt avhengig av været og børren. Slike turer kunne mange ganger bli strabasiøse. Losingen ombord på fartøyer kunne skje fra åpent dekk i all slags vær. Når en skulle ut til et fartøy med egen losbåt, eller med losskyssbåt, var det ikke helt ufarlig i dårlig vær å legge til fartøyets side. Risikoen var til stede for at den lille losbåten kunne bli kastet inn i siden på fartøyet og knuses. Slike ting har hendt. Det kan nevnes at før 1917 var det slik at en los var om bord fartøyene som skulle loses. Turene kunne bli lange og krevende, i små ledige stunder fikk losen litt blund på øynene. Fra Lødingen til Honningsvåg tok en tur opp mot 40 timer. En stund før 1. verdenskrig (som begynte i 1914), begynte også losene etter hvert losturer ned mot Kopervik (Rogaland), som kunne ta opp til 4 døgn. Fra 1917 ble det innført en ordning med 2 loser om bord på fartøyer der oppdraget varte over 1 døgn.

Kamp om losoppdragene
Statslosene hadde fortrinnsretten til å lose skip, om de var i nærheten. Men fra ca. 1910 kom det etter hvert mange kystloser og kjentmannsloser i tillegg. De ble så mange at det ble kamp om losoppdragene. Da ble det holdt vakt på fartøyer som kom og trengte los, disse fartøyene ble kapret. Spesielt skjedde dette etter 1918, der tidsrommet 1923 – 25 kanskje var den hardeste kapringstiden. Den losen som var best med det rimeligste tilbudet, fikk tilslaget. Heldig var dem som fikk ordnet seg kontrakter med bestemte rederier. Disse losene fikk da et telegram om losbistand en tid i forveien, eller fartøyet tilkalte losen med bestemte fløytesignal når det ankom. Til tross for et tøft og krevende yrke i gammel tid – det skremte ikke andre fra å bli loser. Mange ting er blitt bedre i dag som hjelpemidler og ny teknologi i bruk i losyrket – men den krevende seilingsleia og været er der fremdeles.

Tre av sønnene ble også loser
Tre av Tollevs sønner ble loser, Aldor Bernhard (1864 – 1941), Størker Hagerup (1869 – 1899) og Jakob Sandrib (1873 – 1901). Det kom mange flere innen den nære familie og naboer både fra tidligere Tjeldnes skolekrets og nabobygder i området som ble loser. Et stort losmiljø vokste fram mellom Odden og Kjærstad på Tjeldøy – etter hvert også i Lødingen. De fleste loste mellom Kopervik (Rogaland) og Honningsvåg (Finnmark). Mange av losene holdt da utkikk etter fartøyer som trengte los og hadde utror fra gårdene Kjærstad, Tofte, Tjeldnes og Odden.

Det kan også nevnes at i 1870-årene ble Tollev også toller, der han innklarerte fartøyer ved Lødingen. Deretter ble fartøyene loset til for eksempel Harstad, Tromsø eller til Narvik med lasten.

Loshytte ble etablert på Loshaugen rundt 1907
Tollev sin ene sønn Jakob Sandrib, bygde et hus som ikke var helt ferdig da han døde. Dette huset kom Tollev til å flytte inn i. Huset rommet en stor sal som Tollev tenkte og ordne til noen rom i, slik at deler av huset ble en tjenestebolig for loser. Men dette ble det ikke noe av. For ca 1907 ble en loshytte etablert på Loshaugen i Lødingen. Årsaken var nok flere. Det var nær beliggenhet til Lødingen Telegrafstasjon, bedre kommunikasjoner både langs kysten og lokalt til/fra Lødingen, og bedre forhold for å ro ut med losskyssen/losbåt. Her var det post og butikk – samt andre tjenester, Lødingen var i utvikling. Langs Tjeldøylandet var det værhardt, dog kunne også være friskt utenfor Lødingen ved dårlig vær. Det hendte jo også at skip lå utenfor Lødingen og ventet på bedre vær og los før ferden gikk ut videre.

I og med at losstasjonen ble flyttet til Lødingen, kom mange losfamilier fra Tjeldøya og fra andre steder til å etablere seg i Lødingen.

Lødingen losstasjon er tidligere blitt omtalt som den største losstasjonen i landet, hvor det er blitt nevnt at det var nærmere 80 ansatte loser. Tidligere skriv både i årbøker og aviser forteller om omkring 70 stasjonerte loser ved Lødingen losstasjon i sin tid. Et imponerende høyt tall! I dag (2010) er det bare 2 losfamilier (med 2 aktive loser) som bor i Lødingen!! Det forteller litt om utviklingen!!

Fikk kongens fortjenestemedalje i sølv i 1910
Etter 50 år i trofast tjeneste som los, - uten noen form for uhell av noen art, ble Tollev Olai Knutsen tildelt Kongens fortjenestemedalje i sølv samt diplom den 24. august 1910. Tollev Olai døde 29. oktober 1914 på Tofte. Han driftet som los nesten til han døde, og var også tolloppsynsmann i hvert fall 36 år. Han var også medlem i Lødingen skolestyre.

Følgende refereres fra minneskrivet i 1914 til Tollev Olai:

«Da Knutsen begynte som lods, var det mest seilskuter som gik i farten, og leden var lite opmerket og enda mindre oplyst, men han fandt altid vei. Nu naar der er merker og lys paa hver holme og hvert et nes er det bare en lek at være lods, uttalte den gamle engang.

Det er dog ikke altid, at merker og lys er til nogen nytte. Det hænder ofte høst og vinter, at snetykke eller taake indhyller alt i mørke, og da er det ikke saa liketil at finde frem i de krinklede farvand gjennom Tjeldsund og Gisund. At finde frem her i høstnattens mulm og mørke, naar vi landkrabber neppe kan lete os frem til naboens stuedør, ser ut nesten som en umulighet. Det er saa meget som maa tages hensyn til: Skibets fart, flod, fjære og strømsætning.

I rette øieblik lyder et knapt: Hart styrbord!! og kollossen, dypt lastet og tung paa roret, stikker baugen ind i den smale rende, ikke stort bredere end fartøies skrog. Gamle Knutsen fandt vei».

Både på Tofte/Tjeldnes på Tjeldøy og i Lødingen er loshistorien blitt tatt vare på for ettertid, som et vitnesbyrd om det som en gang var.

Bilde øverst: Tollev Olai Knutsen, losen som fikk Kongens fortjenestemedalje i sølv.
Tekst: Tore Kristoffersen
Foto: Tjeldnes fotosamling, Eilif M. Hanssen

 

{backbutton}