Lofoten er margen av Kyst-Norge

Et skred av fiolette topper med grasgrodde flanker. Ei lense av fjell med sluser i - Raftsundet, Gimsøystraumen, Nappstraumen, Sundstraumen og Moskenesstraumen. Fem havstraumer som sammen med storhavet danner grunnlaget for et av naturens store undere, skreien som hver vinter vandrer fra Barentshavet til Lofoten for å gyte.

Lofotfisket har betydd alt for Lofoten og svært mye for Norge. Eventyrlig rikdom har skreien gitt, men også fallitt og undergang. Lofotfisket har også gitt overtro og fortellerglede. Ingen andre steder i Norge er naturen til de grader vevd inn i sagn og eventyr; fra Risen i Raftsundet, via sagnet om Vågakallen og Lekamøya til Skarvene på Utrøst. Lofoten er eventyrlandet.

Den dag i dag betyr Lofotfisket mye og årlig fanges det rundt førti millioner kilo skrei som i stor grad tørkes og eksporteres til Italia. Men Lofoten er mer enn Lofotfisket. Langs Lofotveggen drives det et betydelig jordbruk med hovedtyngden i Vestvågøy som er en av Nord-Norges største jordbrukskommuner. Lofoten er også stor innen oppdrett av laks og er i tet når det gjelder forskning på oppdrett av torsk. Mekanisk industri basert på service og vedlikehold av fiskeflåten, ferger og passasjerbåter gir mange arbeidsplasser. I løpet av de siste årene er det skapt ny virksomhet og mange arbeidsplasser i den voksende turistnæringa, ei næring som etter manges mening ennå befinner seg i støpeskjeen.

Det kan gjentas. Lofoten er eventyrlandet med en natur som det ikke fins maken til noen steder i verden.

Eller som Bjørnstjerne Bjørnso uttrykte det i 1869:
”Man har ikke sett skikkelig natur før man har vært i Nord-Norge, og vakrest av alt er Lofoten”.

Fakta:

• Lofotens totale areal: 1227 km2
• Innbyggere i Lofoten: ca 25.000 personer
• Høyeste fjell: nesten 1200 meter over havet
• Øygruppens strekker seg 200 km ut i Norskehavet
• Øygruppen ligger på 67 og 68 breddegrad