Med sine 659 km2 består Andøy kommune av Andøya samt den nordligste delen av Hinnøya – Norges største øy. 356 vatn, vidstrakte myrer og spisse fjell karakteriserer landskapet.

Takket være den nære kontakten med Golfstrømmen erklimaet – som i resten av regionen – mildere enn den nordlige posisjonen skulle tilsi. Kommunen har ca 5.400 innbyggere. Halvparten bor i kommunesenteret Andenes. Andre lokalsenter er Risøyhamn, Dverberg, Nordmela og Bleik. Andøy har midnattssol fra 19. mai til 25. juli og mørketid fra 25. november til 28. januar. I vinterhalvåret jager nordlyset over himmelen. Andøy har større nordlysaktivitet enn de fleste steder i verden på grunn av sin beliggenhet under nordlysovalen.

Kyststien
Stien mellom Stave og Bleik ble merket i 2005 og omfatter alternative veivalg. Stien er av variert vanskelighetsgrad, men aldri vanskeligere enn at turgåere lett kan gjennomføre løypa. Noen steder går vi i fjæra, andre plasser litt opp i høyden. Stiens høyeste punkt er Måtind 408 moh. I full lengde strekker stien seg over 9 km (Stave – Bleik). Man kan imidlertid hekte seg på midtveis fra bilvei og gå halve stien. Deler av stien er farbar også på vinteren, da snøen sjelden legger seg så nært havet. Så hvorfor ikke benytte den også da? Når havet bruser og slår, når spennende oppdagelser kan gjøres i strandkanten og når elementene kan vise seg fra alle sider – samtidig!

Et annet turforslag er å gå fra Andenes til Klæva. Du kan starte ved fyret. Turen går langs fjæra, på berg og noen steder langs vei. Turforslaget er ikke merket, men er inntegnet på kartet.

Myrområdene
Myrområdene som noen steder strekker seg tvers over øya, bare ti meter over havnivå, har stor plass og betydning i kommunen. Myrene har i generasjoner gitt livsgrunnlag for befolkninga gjennom uttak av brenntorv og som biotop for moltebærene. I dag eksporteres torvstrø fra myrene ved Kvalnes til store deler av Europa. Moltene var fra gammelt av salgsvare, sendt sørover i de tradisjonelle trebuttene. Molta, og tørrfisken som gikk til Bergen, ga penger til varer man ikke kunne hente ut av naturalhusholdningene, – som ellers dominerte. I dag er det fiskeriene, service, reiseliv og de teknologiske næringene som sysselsetter flest innbyggere.

Myra har opp gjennom tidene hatt mange funksjoner. Den har vært brukt som brensel, som strø i husdyrrom, som jordforbedring sammen med husdyrgjødsel og som isolasjonsmateriale i murbygg. Tradisjonelt har arbeidet på torvmyrene vært sesongbetont handarbeid, der hele familien måtte bidra.

Molter
Moltebæra har gjennom generasjoner vært sett på som en kostelig, kostbar og verdifull ressurs. Molta er rik på C-vitamin og benzosyre. Derfor var den i gamle dager, før moderne kosttilskudd fantes og før noen visste hva vitaminer var, nesten betraktet som medisinsk sikringskost. Og før fryseren ble hver manns eie, var molta kjent for sin gode lagringskvalitet. På grunn av den særstilling og status moltebæra alltid har hatt i den nordnorske befolkning, gjelder et eget lovverk for plukking av molter i de tre nordligste fylkene. Her heter det at grunneiere som har «moltebærland», det vil si at molta er en del av næringsgrunnlaget på gården, har enerett til å plukke. Men grensene mellom moltebærland og utmark, hvor alle fritt kan plukke, er uklare. Derfor har molta mange steder i Nord-Norge ofte på høstene skapt strid og krangel; ja, nesten krigstilstander.

Nordlyset
Andøy kommune kaller seg ”Nordlyskommunen”, og nordlyset står sterkt – både i innbyggernes bevissthet og kommunens ansikt utad. De gode forholdene for observasjon av nordlyset er en viktig årsak til at Norsk Romsenter ligger ved Oksebåsen nord for Bleik.

Noen korte fakta: Nordlyset oppstår når store mengderelektriske partikler i stor hastighet kommer inn mot jorda langs magnetfeltet og kolliderer med gassene i de øvre lag av atmosfæren. Gassene lyser opp i hver kollisjon og danner nordlys. Fargene i nordlyset gjenspeiler hvilke gasser som finnes i de øvre lag av atmosfæren. Lyset fra et riktig sterkt nordlys kan måle seg med lyset fra fullmånen, men som oftest er det mye svakere. (Kilde: Nordlysobservatoriet i Tromsø)

Flora
Langs strendene på vestsida av Andøya finnes en delvekstområder som domineres av reinrose. Slike reinroseheier skyldes havets eksponering gjennom tusenvis av år, der det har bygd seg opp kalkholdige bakker og rabber med lavt snødekke. På de kalkholdige områdene finnes andre kalkelskende arter som rødsildre, snøsildre, marinøkkel, bakkestjerne, teiebær og grønnkurle. Snøsøte er en liten blomst som bare ses i sol, da den lukker seg i overskyet vær. Den har en fin og skarp blåfarge. Ved Måtind følger reinrosa kanten av stupet mot vest opp til toppen av fjellet.

R/S «Bergen»s malmkjøl
Natt til 24. januar 1907 forliste redningsskøyta «Bergen»utafor Stave. Skøyta var på redningsoppdrag utafor Anda fyr da masta plutselig knakk i en forrykende storm. R/S «Bergen» drev hjelpeløs mot brottene nær land på Andøya. Mannskapet sendte opp nødblus, uten særlig håp om hjelp. For at alle skulle bli funnet, gikk mannskapet derfor under dekk og bandt seg fast.

På Stave hadde folk sett blussene og satte i gang redningsaksjon. Fire menn fra Stave fikk satt båt på den opprørte sjøen og etter store strabaser ble hele mannskapet brakt trygt i land. 80 år senere ble malmkjølen fra R/S «Bergen» skapt om til minnesmerke. Ungdomslaget Nordlys på Stave fikk fraktet den 7 tonn tunge kjølen til grendehuset, der den ble plassert på et betongfundament og avduket 28. juni 1987.

Allemannsretten
Retten til fri ferdsel og opphold i utmark er fundamentet for utøvelse av det enkle friluftsliv og omfatter ikke ferdsel med motorkjøretøy. Den gir oss rett til å gå fotturer i skog og fjell, gå på ski i marka, sykle, ake og ri på stier og veier. Allemannsretten gir også rett til å raste og telte i utmark, men ikke nærmere enn 150 m fra hus eller hytte. Utmark er all udyrket mark og omfatter det meste av vann, strand, myr, skog og fjell i Norge. Som brukere av allemannsretten har vi også plikter. Vi skal opptre hensynsfullt og varsomt uten å forårsake skade eller ulempe for eier, bruker, natur, husdyr eller vilt. Alle må rydde etter seg og ikke forlate stedet i skjemmende tilstand. En skal også være varsom med ild, og ikke tenne opp bål nær skog i tidsrommet 15. april til 15. september.

Publisert: 17.08.2009, Lofoten.com
Tekst: Vesterålen Friluftsråd
Foto: Stockshots.no

Kyststier i Vesterålen er et regionalt prosjekt hvor det skal etableres kyststier i Andøy, Bø, Hadsel, Lødingen, Sortland og Øksnes kommune. Prosjektet er igangsatt etter ide og initiativ fra Vesterålen Friluftsråd.