Jeg kom hutrende inn døra, våt og kald fra høstregnet som herjet ute. Konrad Hauge kom trippende ned fra andreetasjen. "Kom inn, kom inn!" Konrad gikk inn i et rom hvor det sto to gamle røde stoler, et bord med en pen hekladuk trukket over. På bordet sto en flaske med noe godt i, to glass og en vakker flosshatt. "Dette er storstuen, på andre siden av gangen har vi spisestuen." Jeg var rask opp med kameraet mitt for å ta bilder av tingene i dette rommet. Og mens jeg knipset bilder, sto Konrad og fortalte ivrig.

- Hvor gammelt er dette museet?
- Selve huset er fra 1882, en gammel væreierbolig.Bygdemuseet ble åpnet for 4-5 år siden, det har vi nå flyttet fra 2. etasje og opp til kvisten. Grunnen til det er at vi har planer om at hele huset skal bli et museum for dekorasjonsmaling. Det blir det eneste i Nord-Norge og muligens det eneste i hele Norge!

- Hva har dere å vise frem på museet?
- Det meste er fra landbruk, fiske og hushold. Gamle kjøkkenredskaper og slikt. Alt er fra Laukvik og omegn og de eldste objektene er flere hundre år gamle.

- Er det du alene som driver bygdemuseet?
- Nei, Laukvik historielag driver dette hvor vi er 15 aktive medlemmer som stiller opp på dugnad. Det er jo dugnad det går på.

- Du har utrolig mye gammelt og flott her, hva er din favoritting?
- Skal vi se, her har vi noe spennende, kan du gjette hva det er? Konrad holder fram en lang stålstreng med en stor krok i enden. Jeg gjetter på at det har noe med fiske å gjøre iallefall. Ja, dette er ei håkjerringline med streng til forsenne. For håkjerringa var så sterk i kjeften og hadde så mye tenner at det holdt ikke med vanlig tau eller snøre, så fiskerne måtte bruke en tjukk streng. Jeg fikk denne fra fiskebruket, det hørte til en av Rønningene i bygda. Laukvikfiskere drev med dette nordafor.Vi har også dette lille hjemmebrentsapparatet her, hvor de fikk seg god gammeldags hjemkok fra, noe du kan skrive at vi laukvikværinger helt har sluttet med, flirer Konrad.

- Kan du si noe om dette gamle bygget som selve museet ligger i?
- Det er en villa som er bygd så tidlig som i 1882, i sveitserstil. Det som er unikt med dette huset er at alle vegger og delvis tak og golv er dekorert, det er malt for hand og med forskjellige sjablonger av Henning Welford. En veldig talentfull mann. Huset er veldig godt bevart både utvendig og innvendig. Som du ser på blåfargen i taket så er den nesten like skarp og klar som den var for hundre år siden.

Konrad peker opp i taket på en av de mange flotte dekorasjonene, og han har rett, det er virkelig godt bevart.

Kristian Eilertsen het væreieren som opprinnelig fikk bygd huset. Han gjorde seg rik på fiske, butikker, posten og hermetikkfabrikken som var her i Laukvik. Han var også grossist og sto for leveranser av varer til "Matmoderens bergverkselskap", gruvedriften i Matmora, som varte fra 1907 til 1912. Vi kunne vel ikke plassert museet på en bedre plass enn i dette bygget, avslutter Konrad med.

Publisert: 29.10.2007, Lofoten.com
Tekst: Anja Myrseth
Foto: Anja Myrseth, Stockshots.no